Essere o Avere

Hvordan velge mellom Essere og Avere for sammensatte tider på italiensk

På italiensk kan det være litt vanskelig for nybegynnere å vite hvilket hjelpeverb (ausiliare) man skal bruke når man lager sammensatte tider. Men det finnes noen enkle regler som gjør det lettere å skjønne, og som kan hjelpe deg å unngå feil.

De viktigste hjelpeverbene

I italiensk bruker man to hjelpeverb for å lage sammensatte tider: essere («å være») og avere («å ha»). Disse settes sammen med perfektum partisipp av hovedverbet for å lage former som passato prossimo, trapassato prossimo og flere.

Generelle regler for valg av hjelpeverb

Transitive og intransitive verb:

For transitive verb, altså verb som har et direkte objekt (svaret på «hva?» eller «hvem?»), bruker man som regel hjelpeverbet avere.

For eksempel:

• Ho mangiato la pizza. (Jeg spiste pizzaen.)
• Hai visto il film? (Har du sett filmen?)

For intransitive verb, som ikke har direkte objekt, er det som oftest essere man bruker.

For eksempel:

• Sono arrivato in tempo. (Jeg kom fram i tide.)
• Siamo partiti alle nove. (Vi dro klokka ni.)

Bevegelsesverb og endringstilstander:

Hjelpeverbet essere brukes også med intransitive verb som uttrykker bevegelse (å komme, gå, stige opp, falle osv.) eller forandring (å bli født, dø, bli noe).

Eksempler:

• Sono andato a casa. (Jeg dro hjem.)
• È nato ieri. (Han ble født i går.)
• Siamo diventati venner.)