🔍
    sense 2v
    sense 1v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Loro hanno voluto volgere lo sguardo altrove. (Dante Alighieri, Divina Commedia)
    verbo irregolare
    volgere :
    vòl|ge|re : (accento grave)

    indicativo volgere. Indikativ modus for verbet volgere


    Tempo semplice

    volgere presente

    io volgo
    🔊
    tu volgi
    🔊
    lui/lei/Lei volge
    🔊
    noi volgiamo
    🔊
    voi volgete
    🔊
    loro volgono
    🔊
    Tempo semplice

    volgere imperfetto

    io volgevo
    🔊
    tu volgevi
    🔊
    lui/lei/Lei volgeva
    🔊
    noi volgevamo
    🔊
    voi volgevate
    🔊
    loro volgevano
    🔊

    Tempo semplice

    volgere futuro semplice

    io volgerò
    🔊
    tu volgerai
    🔊
    lui/lei/Lei volgerà
    🔊
    noi volgeremo
    🔊
    voi volgerete
    🔊
    loro volgeranno
    🔊
    Tempo semplice

    volgere passato remoto

    io volsi
    🔊
    tu volgesti
    🔊
    lui/lei/Lei volse
    🔊
    noi volgemmo
    🔊
    voi volgeste
    🔊
    loro volsero
    🔊

    Tempo composto

    volgere futuro anteriore

    io avrò volto
    🔊
    tu avrai volto
    🔊
    lui/lei/Lei avrà volto
    🔊
    noi avremo volto
    🔊
    voi avrete volto
    🔊
    loro avranno volto
    🔊
    Tempo composto

    volgere passato prossimo

    io ho volto
    🔊
    tu hai volto
    🔊
    lui/lei/Lei ha volto
    🔊
    noi abbiamo volto
    🔊
    voi avete volto
    🔊
    loro hanno volto
    🔊

    Tempo composto

    volgere trapassato prossimo

    io avevo volto
    🔊
    tu avevi volto
    🔊
    lui/lei/Lei aveva volto
    🔊
    noi avevamo volto
    🔊
    voi avevate volto
    🔊
    loro avevano volto
    🔊
    Tempo composto

    volgere trapassato remoto

    io ebbi volto
    🔊
    tu avesti volto
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe volto
    🔊
    noi avemmo volto
    🔊
    voi aveste volto
    🔊
    loro ebbero volto
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo volgere. Konjunktiv modus for verbet volgere


    Tempo semplice

    volgere congiuntivo presente

    io volga
    🔊
    tu volga
    🔊
    lui/lei/Lei volga
    🔊
    noi volgiamo
    🔊
    voi volgiate
    🔊
    loro volgano
    🔊
    Tempo semplice

    volgere congiuntivo imperfetto

    io volgessi
    🔊
    tu volgessi
    🔊
    lui/lei/Lei volgesse
    🔊
    noi volgessimo
    🔊
    voi volgeste
    🔊
    loro volgessero
    🔊

    Tempo composto

    volgere congiuntivo passato

    io abbia volto
    🔊
    tu abbia volto
    🔊
    lui/lei/Lei abbia volto
    🔊
    noi abbiamo volto
    🔊
    voi abbiate volto
    🔊
    loro abbiano volto
    🔊
    Tempo composto

    volgere congiuntivo trapassato

    io avessi volto
    🔊
    tu avessi volto
    🔊
    lui/lei/Lei avesse volto
    🔊
    noi avessimo volto
    🔊
    voi aveste volto
    🔊
    loro avessero volto
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale volgere. Kondisjonalis av verbet volgere


    Tempo semplice

    volgere condizionale presente

    io volgerei
    🔊
    tu volgeresti
    🔊
    lui/lei/Lei volgerebbe
    🔊
    noi volgeremmo
    🔊
    voi volgereste
    🔊
    loro volgerebbero
    🔊
    Tempo composto

    volgere condizionale passato

    io avrei volto
    🔊
    tu avresti volto
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe volto
    🔊
    noi avremmo volto
    🔊
    voi avreste volto
    🔊
    loro avrebbero volto
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo volgere. Imperativ av verbet volgere


    volgere imperativo

    tu volgi
    🔊
    noi volgiamo
    🔊
    voi volgete
    🔊

    volgere congiuntivo esortativo

    Lei volga
    🔊
    Che lui/lei volga
    🔊
    Che loro volgano
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!