🔍
    sense 2v
    sense 1v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Ha voluto bene a tutti. (Giosuè Carducci, Odi Barbare)
    verbo irregolare
    volere :
    vo||re : (accento acuto)

    indicativo volere. Indikativ modus for verbet volere


    Tempo semplice

    volere presente

    io voglio
    🔊
    tu vuoi
    🔊
    lui/lei/Lei vuole
    🔊
    noi vogliamo
    🔊
    voi volete
    🔊
    loro vogliono
    🔊
    Tempo semplice

    volere imperfetto

    io volevo
    🔊
    tu volevi
    🔊
    lui/lei/Lei voleva
    🔊
    noi volevamo
    🔊
    voi volevate
    🔊
    loro volevano
    🔊

    Tempo semplice

    volere futuro semplice

    io vorrò
    🔊
    tu vorrai
    🔊
    lui/lei/Lei vorrà
    🔊
    noi vorremo
    🔊
    voi vorrete
    🔊
    loro vorranno
    🔊
    Tempo semplice

    volere passato remoto

    io volli
    🔊
    tu volesti
    🔊
    lui/lei/Lei volle
    🔊
    noi volemmo
    🔊
    voi voleste
    🔊
    loro vollero
    🔊

    Tempo composto

    volere futuro anteriore

    io avrò voluto
    🔊
    tu avrai voluto
    🔊
    lui/lei/Lei avrà voluto
    🔊
    noi avremo voluto
    🔊
    voi avrete voluto
    🔊
    loro avranno voluto
    🔊
    Tempo composto

    volere passato prossimo

    io ho voluto
    🔊
    tu hai voluto
    🔊
    lui/lei/Lei ha voluto
    🔊
    noi abbiamo voluto
    🔊
    voi avete voluto
    🔊
    loro hanno voluto
    🔊

    Tempo composto

    volere trapassato prossimo

    io avevo voluto
    🔊
    tu avevi voluto
    🔊
    lui/lei/Lei aveva voluto
    🔊
    noi avevamo voluto
    🔊
    voi avevate voluto
    🔊
    loro avevano voluto
    🔊
    Tempo composto

    volere trapassato remoto

    io ebbi voluto
    🔊
    tu avesti voluto
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe voluto
    🔊
    noi avemmo voluto
    🔊
    voi aveste voluto
    🔊
    loro ebbero voluto
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo volere. Konjunktiv modus for verbet volere


    Tempo semplice

    volere congiuntivo presente

    io voglia
    🔊
    tu voglia
    🔊
    lui/lei/Lei voglia
    🔊
    noi vogliamo
    🔊
    voi vogliate
    🔊
    loro vogliano
    🔊
    Tempo semplice

    volere congiuntivo imperfetto

    io volessi
    🔊
    tu volessi
    🔊
    lui/lei/Lei volesse
    🔊
    noi volessimo
    🔊
    voi voleste
    🔊
    loro volessero
    🔊

    Tempo composto

    volere congiuntivo passato

    io abbia voluto
    🔊
    tu abbia voluto
    🔊
    lui/lei/Lei abbia voluto
    🔊
    noi abbiamo voluto
    🔊
    voi abbiate voluto
    🔊
    loro abbiano voluto
    🔊
    Tempo composto

    volere congiuntivo trapassato

    io avessi voluto
    🔊
    tu avessi voluto
    🔊
    lui/lei/Lei avesse voluto
    🔊
    noi avessimo voluto
    🔊
    voi aveste voluto
    🔊
    loro avessero voluto
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale volere. Kondisjonalis av verbet volere


    Tempo semplice

    volere condizionale presente

    io vorrei
    🔊
    tu vorresti
    🔊
    lui/lei/Lei vorrebbe
    🔊
    noi vorremmo
    🔊
    voi vorreste
    🔊
    loro vorrebbero
    🔊
    Tempo composto

    volere condizionale passato

    io avrei voluto
    🔊
    tu avresti voluto
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe voluto
    🔊
    noi avremmo voluto
    🔊
    voi avreste voluto
    🔊
    loro avrebbero voluto
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo volere. Imperativ av verbet volere


    volere imperativo

    tu vuoi
    🔊
    noi vogliamo
    🔊
    voi volete
    🔊

    volere congiuntivo esortativo

    Lei voglia
    🔊
    Che lui/lei voglia
    🔊
    Che loro vogliano
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!