AF 
BE 
BG 
CA 
CS 
DA 
DE 
EL 
EN 
ES 
ET 
FA 
FI 
FR 
HR 
HU 
JA 
KA 
KK 
KO 
LT 
LV 
NB 
NL 
PL 
PT 
RO 
RU 
SK 
SL 
SR 
SV 
TA 
TH 
TR 
UK 
UR 
ZH 
På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
Ha voluto bene a tutti. (Giosuè Carducci, Odi Barbare)
verbo irregolare
volere : ville
vo|lé|re
: (accento acuto)
indicativo volere. Indikativ modus for verbet volere
|
Tempo semplice
Presente volere |
||
| io | voglio |
🔊
|
| tu | vuoi |
🔊
|
| lui/lei/Lei | vuole |
🔊
|
| noi | vogliamo |
🔊
|
| voi | volete |
🔊
|
| loro | vogliono |
🔊
|
|
Tempo semplice
Imperfetto volere |
||
| io | volevo |
🔊
|
| tu | volevi |
🔊
|
| lui/lei/Lei | voleva |
🔊
|
| noi | volevamo |
🔊
|
| voi | volevate |
🔊
|
| loro | volevano |
🔊
|
|
Tempo semplice
Futuro semplice volere |
||
| io | vorrò |
🔊
|
| tu | vorrai |
🔊
|
| lui/lei/Lei | vorrà |
🔊
|
| noi | vorremo |
🔊
|
| voi | vorrete |
🔊
|
| loro | vorranno |
🔊
|
|
Tempo semplice
Passato remoto volere |
||
| io | volli |
🔊
|
| tu | volesti |
🔊
|
| lui/lei/Lei | volle |
🔊
|
| noi | volemmo |
🔊
|
| voi | voleste |
🔊
|
| loro | vollero |
🔊
|
|
Tempo composto
Futuro anteriore volere |
||
| io | avrò voluto |
🔊
|
| tu | avrai voluto |
🔊
|
| lui/lei/Lei | avrà voluto |
🔊
|
| noi | avremo voluto |
🔊
|
| voi | avrete voluto |
🔊
|
| loro | avranno voluto |
🔊
|
|
Tempo composto
Passato prossimo volere |
||
| io | ho voluto |
🔊
|
| tu | hai voluto |
🔊
|
| lui/lei/Lei | ha voluto |
🔊
|
| noi | abbiamo voluto |
🔊
|
| voi | avete voluto |
🔊
|
| loro | hanno voluto |
🔊
|
|
Tempo composto
Trapassato prossimo volere |
||
| io | avevo voluto |
🔊
|
| tu | avevi voluto |
🔊
|
| lui/lei/Lei | aveva voluto |
🔊
|
| noi | avevamo voluto |
🔊
|
| voi | avevate voluto |
🔊
|
| loro | avevano voluto |
🔊
|
|
Tempo composto
Trapassato remoto volere |
||
| io | ebbi voluto |
🔊
|
| tu | avesti voluto |
🔊
|
| lui/lei/Lei | ebbe voluto |
🔊
|
| noi | avemmo voluto |
🔊
|
| voi | aveste voluto |
🔊
|
| loro | ebbero voluto |
🔊
|
Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb
Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.
congiuntivo volere. Konjunktiv modus for verbet volere
|
Tempo semplice
Congiuntivo presente volere |
||
| io | voglia |
🔊
|
| tu | voglia |
🔊
|
| lui/lei/Lei | voglia |
🔊
|
| noi | vogliamo |
🔊
|
| voi | vogliate |
🔊
|
| loro | vogliano |
🔊
|
|
Tempo semplice
Congiuntivo imperfetto volere |
||
| io | volessi |
🔊
|
| tu | volessi |
🔊
|
| lui/lei/Lei | volesse |
🔊
|
| noi | volessimo |
🔊
|
| voi | voleste |
🔊
|
| loro | volessero |
🔊
|
|
Tempo composto
Congiuntivo passato volere |
||
| io | abbia voluto |
🔊
|
| tu | abbia voluto |
🔊
|
| lui/lei/Lei | abbia voluto |
🔊
|
| noi | abbiamo voluto |
🔊
|
| voi | abbiate voluto |
🔊
|
| loro | abbiano voluto |
🔊
|
|
Tempo composto
Congiuntivo trapassato volere |
||
| io | avessi voluto |
🔊
|
| tu | avessi voluto |
🔊
|
| lui/lei/Lei | avesse voluto |
🔊
|
| noi | avessimo voluto |
🔊
|
| voi | aveste voluto |
🔊
|
| loro | avessero voluto |
🔊
|
Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb
Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.
condizionale volere. Kondisjonalis av verbet volere
|
Tempo semplice
Condizionale presente volere |
||
| io | vorrei |
🔊
|
| tu | vorresti |
🔊
|
| lui/lei/Lei | vorrebbe |
🔊
|
| noi | vorremmo |
🔊
|
| voi | vorreste |
🔊
|
| loro | vorrebbero |
🔊
|
|
Tempo composto
Condizionale passato volere |
||
| io | avrei voluto |
🔊
|
| tu | avresti voluto |
🔊
|
| lui/lei/Lei | avrebbe voluto |
🔊
|
| noi | avremmo voluto |
🔊
|
| voi | avreste voluto |
🔊
|
| loro | avrebbero voluto |
🔊
|
Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb
Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.
imperativo volere. Imperativ av verbet volere
Imperativo volere |
||
| tu | vògli |
🔊
|
| noi | vogliamo |
🔊
|
| voi | vogliate |
🔊
|
Congiuntivo volere |
||
| Lei | voglia |
🔊
|
| Che lui/lei | voglia |
🔊
|
| Che loro | vogliano |
🔊
|
Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb
L'imperativo è un modo verbale essenziale nella lingua italiana, utilizzato per dare ordini, istruzioni o consigli. Si forma per la seconda persona singolare, la seconda persona plurale e la prima persona plurale.
Ad esempio, frasi come "Fai attenzione!" o "Parlate lentamente!" mostrano come l'imperativo possa essere utilizzato per comunicare in modo diretto e chiaro. Anche la forma "Andiamo!" per esprimere un invito a fare qualcosa insieme è un esempio di imperativo.
Tuttavia, è importante notare che l'imperativo non ha forme per la terza persona singolare e plurale. Per questi casi, si usa il congiuntivo esortativo, che serve a esprimere desideri o raccomandazioni in modo più gentile.
Questa caratteristica rende l'italiano unico, poiché il congiuntivo esortativo aggiunge un tocco di cortesia e delicatezza alle conversazioni. Conoscere l'imperativo e il suo utilizzo appropriato è fondamentale per comunicare efficacemente e mantenere un tono amichevole nelle interazioni quotidiane.
Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!
Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!