🔍
    sense 1v
    sense 2v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    L’aereo ha virato bruscamente. (Giosuè Carducci, Odi Barbare)
    virare :
    vi||re : (accento grave)

    indicativo virare. Indikativ modus for verbet virare


    Tempo semplice

    virare presente

    io viro
    🔊
    tu viri
    🔊
    lui/lei/Lei vira
    🔊
    noi viriamo
    🔊
    voi virate
    🔊
    loro virano
    🔊
    Tempo semplice

    virare imperfetto

    io viravo
    🔊
    tu viravi
    🔊
    lui/lei/Lei virava
    🔊
    noi viravamo
    🔊
    voi viravate
    🔊
    loro viravano
    🔊

    Tempo semplice

    virare futuro semplice

    io virerò
    🔊
    tu virerai
    🔊
    lui/lei/Lei virerà
    🔊
    noi vireremo
    🔊
    voi virerete
    🔊
    loro vireranno
    🔊
    Tempo semplice

    virare passato remoto

    io virai
    🔊
    tu virasti
    🔊
    lui/lei/Lei virò
    🔊
    noi virammo
    🔊
    voi viraste
    🔊
    loro virarono
    🔊

    Tempo composto

    virare futuro anteriore

    io avrò virato
    🔊
    tu avrai virato
    🔊
    lui/lei/Lei avrà virato
    🔊
    noi avremo virato
    🔊
    voi avrete virato
    🔊
    loro avranno virato
    🔊
    Tempo composto

    virare passato prossimo

    io ho virato
    🔊
    tu hai virato
    🔊
    lui/lei/Lei ha virato
    🔊
    noi abbiamo virato
    🔊
    voi avete virato
    🔊
    loro hanno virato
    🔊

    Tempo composto

    virare trapassato prossimo

    io avevo virato
    🔊
    tu avevi virato
    🔊
    lui/lei/Lei aveva virato
    🔊
    noi avevamo virato
    🔊
    voi avevate virato
    🔊
    loro avevano virato
    🔊
    Tempo composto

    virare trapassato remoto

    io ebbi virato
    🔊
    tu avesti virato
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe virato
    🔊
    noi avemmo virato
    🔊
    voi aveste virato
    🔊
    loro ebbero virato
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo virare. Konjunktiv modus for verbet virare


    Tempo semplice

    virare congiuntivo presente

    io viri
    🔊
    tu viri
    🔊
    lui/lei/Lei viri
    🔊
    noi viriamo
    🔊
    voi viriate
    🔊
    loro virino
    🔊
    Tempo semplice

    virare congiuntivo imperfetto

    io virassi
    🔊
    tu virassi
    🔊
    lui/lei/Lei virasse
    🔊
    noi virassimo
    🔊
    voi viraste
    🔊
    loro virassero
    🔊

    Tempo composto

    virare congiuntivo passato

    io abbia virato
    🔊
    tu abbia virato
    🔊
    lui/lei/Lei abbia virato
    🔊
    noi abbiamo virato
    🔊
    voi abbiate virato
    🔊
    loro abbiano virato
    🔊
    Tempo composto

    virare congiuntivo trapassato

    io avessi virato
    🔊
    tu avessi virato
    🔊
    lui/lei/Lei avesse virato
    🔊
    noi avessimo virato
    🔊
    voi aveste virato
    🔊
    loro avessero virato
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale virare. Kondisjonalis av verbet virare


    Tempo semplice

    virare condizionale presente

    io virerei
    🔊
    tu vireresti
    🔊
    lui/lei/Lei virerebbe
    🔊
    noi vireremmo
    🔊
    voi virereste
    🔊
    loro virerebbero
    🔊
    Tempo composto

    virare condizionale passato

    io avrei virato
    🔊
    tu avresti virato
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe virato
    🔊
    noi avremmo virato
    🔊
    voi avreste virato
    🔊
    loro avrebbero virato
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo virare. Imperativ av verbet virare


    virare imperativo

    tu vira
    🔊
    noi viriamo
    🔊
    voi virate
    🔊

    virare congiuntivo esortativo

    Lei viri
    🔊
    Che lui/lei viri
    🔊
    Che loro virino
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!