🔍
    sense 1v
    sense 2v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Ha vanito le sue speranze. (Giovanni Verga, I Malavoglia)
    vanire :
    va||re : (accento grave)

    indicativo vanire. Indikativ modus for verbet vanire


    Tempo semplice

    vanire presente

    io vanisco
    🔊
    tu vanisci
    🔊
    lui/lei/Lei vanisce
    🔊
    noi vaniamo
    🔊
    voi vanite
    🔊
    loro vaniscono
    🔊
    Tempo semplice

    vanire imperfetto

    io vanivo
    🔊
    tu vanivi
    🔊
    lui/lei/Lei vaniva
    🔊
    noi vanivamo
    🔊
    voi vanivate
    🔊
    loro vanivano
    🔊

    Tempo semplice

    vanire futuro semplice

    io vanirò
    🔊
    tu vanirai
    🔊
    lui/lei/Lei vanirà
    🔊
    noi vaniremo
    🔊
    voi vanirete
    🔊
    loro vaniranno
    🔊
    Tempo semplice

    vanire passato remoto

    io vanii
    🔊
    tu vanisti
    🔊
    lui/lei/Lei vanì
    🔊
    noi vanimmo
    🔊
    voi vaniste
    🔊
    loro vanirono
    🔊

    Tempo composto

    vanire futuro anteriore

    io avrò vanito
    🔊
    tu avrai vanito
    🔊
    lui/lei/Lei avrà vanito
    🔊
    noi avremo vanito
    🔊
    voi avrete vanito
    🔊
    loro avranno vanito
    🔊
    Tempo composto

    vanire passato prossimo

    io ho vanito
    🔊
    tu hai vanito
    🔊
    lui/lei/Lei ha vanito
    🔊
    noi abbiamo vanito
    🔊
    voi avete vanito
    🔊
    loro hanno vanito
    🔊

    Tempo composto

    vanire trapassato prossimo

    io avevo vanito
    🔊
    tu avevi vanito
    🔊
    lui/lei/Lei aveva vanito
    🔊
    noi avevamo vanito
    🔊
    voi avevate vanito
    🔊
    loro avevano vanito
    🔊
    Tempo composto

    vanire trapassato remoto

    io ebbi vanito
    🔊
    tu avesti vanito
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe vanito
    🔊
    noi avemmo vanito
    🔊
    voi aveste vanito
    🔊
    loro ebbero vanito
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo vanire. Konjunktiv modus for verbet vanire


    Tempo semplice

    vanire congiuntivo presente

    io vanisca
    🔊
    tu vanisca
    🔊
    lui/lei/Lei vanisca
    🔊
    noi vaniamo
    🔊
    voi vaniate
    🔊
    loro vaniscano
    🔊
    Tempo semplice

    vanire congiuntivo imperfetto

    io vanissi
    🔊
    tu vanissi
    🔊
    lui/lei/Lei vanisse
    🔊
    noi vanissimo
    🔊
    voi vaniste
    🔊
    loro vanissero
    🔊

    Tempo composto

    vanire congiuntivo passato

    io abbia vanito
    🔊
    tu abbia vanito
    🔊
    lui/lei/Lei abbia vanito
    🔊
    noi abbiamo vanito
    🔊
    voi abbiate vanito
    🔊
    loro abbiano vanito
    🔊
    Tempo composto

    vanire congiuntivo trapassato

    io avessi vanito
    🔊
    tu avessi vanito
    🔊
    lui/lei/Lei avesse vanito
    🔊
    noi avessimo vanito
    🔊
    voi aveste vanito
    🔊
    loro avessero vanito
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale vanire. Kondisjonalis av verbet vanire


    Tempo semplice

    vanire condizionale presente

    io vanirei
    🔊
    tu vaniresti
    🔊
    lui/lei/Lei vanirebbe
    🔊
    noi vaniremmo
    🔊
    voi vanireste
    🔊
    loro vanerebbero
    🔊
    Tempo composto

    vanire condizionale passato

    io avrei vanito
    🔊
    tu avresti vanito
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe vanito
    🔊
    noi avremmo vanito
    🔊
    voi avreste vanito
    🔊
    loro avrebbero vanito
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo vanire. Imperativ av verbet vanire


    vanire imperativo

    tu vani
    🔊
    noi vaniamo
    🔊
    voi vanite
    🔊

    vanire congiuntivo esortativo

    Lei vanisca
    🔊
    Che lui/lei vanisca
    🔊
    Che loro vaniscano
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!