🔍
    sense 1v
    sense 2v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Il neonato ha cominciato a vagire. (Umberto Eco, Il nome della rosa)
    vagire :
    va||re : (accento grave)

    indicativo vagire. Indikativ modus for verbet vagire


    Tempo semplice

    vagire presente

    io vagisco
    🔊
    tu vagisci
    🔊
    lui/lei/Lei vagisce
    🔊
    noi vagiamo
    🔊
    voi vagite
    🔊
    loro vagiscono
    🔊
    Tempo semplice

    vagire imperfetto

    io vagivo
    🔊
    tu vagivi
    🔊
    lui/lei/Lei vagiva
    🔊
    noi vagivamo
    🔊
    voi vagivate
    🔊
    loro vagivano
    🔊

    Tempo semplice

    vagire futuro semplice

    io vagirò
    🔊
    tu vagirai
    🔊
    lui/lei/Lei vagirà
    🔊
    noi vagiremo
    🔊
    voi vagirete
    🔊
    loro vagiranno
    🔊
    Tempo semplice

    vagire passato remoto

    io vagii
    🔊
    tu vagisti
    🔊
    lui/lei/Lei vagì
    🔊
    noi vagimmo
    🔊
    voi vagiste
    🔊
    loro vagirono
    🔊

    Tempo composto

    vagire futuro anteriore

    io avrò vagito
    🔊
    tu avrai vagito
    🔊
    lui/lei/Lei avrà vagito
    🔊
    noi avremo vagito
    🔊
    voi avrete vagito
    🔊
    loro avranno vagito
    🔊
    Tempo composto

    vagire passato prossimo

    io ho vagito
    🔊
    tu hai vagito
    🔊
    lui/lei/Lei ha vagito
    🔊
    noi abbiamo vagito
    🔊
    voi avete vagito
    🔊
    loro hanno vagito
    🔊

    Tempo composto

    vagire trapassato prossimo

    io avevo vagito
    🔊
    tu avevi vagito
    🔊
    lui/lei/Lei aveva vagito
    🔊
    noi avevamo vagito
    🔊
    voi avevate vagito
    🔊
    loro avevano vagito
    🔊
    Tempo composto

    vagire trapassato remoto

    io ebbi vagito
    🔊
    tu avesti vagito
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe vagito
    🔊
    noi avemmo vagito
    🔊
    voi aveste vagito
    🔊
    loro ebbero vagito
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo vagire. Konjunktiv modus for verbet vagire


    Tempo semplice

    vagire congiuntivo presente

    io vagisca
    🔊
    tu vagisca
    🔊
    lui/lei/Lei vagisca
    🔊
    noi vagiamo
    🔊
    voi vagiate
    🔊
    loro vagiscano
    🔊
    Tempo semplice

    vagire congiuntivo imperfetto

    io vagissi
    🔊
    tu vagissi
    🔊
    lui/lei/Lei vagisse
    🔊
    noi vagissimo
    🔊
    voi vagiste
    🔊
    loro vagissero
    🔊

    Tempo composto

    vagire congiuntivo passato

    io abbia vagito
    🔊
    tu abbia vagito
    🔊
    lui/lei/Lei abbia vagito
    🔊
    noi abbiamo vagito
    🔊
    voi abbiate vagito
    🔊
    loro abbiano vagito
    🔊
    Tempo composto

    vagire congiuntivo trapassato

    io avessi vagito
    🔊
    tu avessi vagito
    🔊
    lui/lei/Lei avesse vagito
    🔊
    noi avessimo vagito
    🔊
    voi aveste vagito
    🔊
    loro avessero vagito
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale vagire. Kondisjonalis av verbet vagire


    Tempo semplice

    vagire condizionale presente

    io vagirei
    🔊
    tu vagiresti
    🔊
    lui/lei/Lei vagirebbe
    🔊
    noi vagiremmo
    🔊
    voi vagireste
    🔊
    loro vagerebbero
    🔊
    Tempo composto

    vagire condizionale passato

    io avrei vagito
    🔊
    tu avresti vagito
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe vagito
    🔊
    noi avremmo vagito
    🔊
    voi avreste vagito
    🔊
    loro avrebbero vagito
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo vagire. Imperativ av verbet vagire


    vagire imperativo

    tu vagi
    🔊
    noi vagiamo
    🔊
    voi vagite
    🔊

    vagire congiuntivo esortativo

    Lei vagisca
    🔊
    Che lui/lei vagisca
    🔊
    Che loro vagiscano
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!