Velg ditt språk

🔍
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Ha urtato la mia macchina. (Alessandro Manzoni, I Promessi Sposi)
    urtare :
    ur|tà|re : (accento grave)

    indicativo urtare. Indikativ modus for verbet urtare


    Tempo semplice

    Presente urtare

    io urto
    🔊
    tu urti
    🔊
    lui/lei/Lei urta
    🔊
    noi urtiamo
    🔊
    voi urtate
    🔊
    loro urtano
    🔊
    Tempo semplice

    Imperfetto urtare

    io urtavo
    🔊
    tu urtavi
    🔊
    lui/lei/Lei urtava
    🔊
    noi urtavamo
    🔊
    voi urtavate
    🔊
    loro urtavano
    🔊

    Tempo semplice

    Futuro semplice urtare

    io urterò
    🔊
    tu urterai
    🔊
    lui/lei/Lei urterà
    🔊
    noi urteremo
    🔊
    voi urterete
    🔊
    loro urteranno
    🔊
    Tempo semplice

    Passato remoto urtare

    io urtai
    🔊
    tu urtasti
    🔊
    lui/lei/Lei urtò
    🔊
    noi urtammo
    🔊
    voi urtaste
    🔊
    loro urtarono
    🔊

    Tempo composto

    Futuro anteriore urtare

    io avrò urtato
    🔊
    tu avrai urtato
    🔊
    lui/lei/Lei avrà urtato
    🔊
    noi avremo urtato
    🔊
    voi avrete urtato
    🔊
    loro avranno urtato
    🔊
    Tempo composto

    Passato prossimo urtare

    io ho urtato
    🔊
    tu hai urtato
    🔊
    lui/lei/Lei ha urtato
    🔊
    noi abbiamo urtato
    🔊
    voi avete urtato
    🔊
    loro hanno urtato
    🔊

    Tempo composto

    Trapassato prossimo urtare

    io avevo urtato
    🔊
    tu avevi urtato
    🔊
    lui/lei/Lei aveva urtato
    🔊
    noi avevamo urtato
    🔊
    voi avevate urtato
    🔊
    loro avevano urtato
    🔊
    Tempo composto

    Trapassato remoto urtare

    io ebbi urtato
    🔊
    tu avesti urtato
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe urtato
    🔊
    noi avemmo urtato
    🔊
    voi aveste urtato
    🔊
    loro ebbero urtato
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo urtare. Konjunktiv modus for verbet urtare


    Tempo semplice

    Congiuntivo presente urtare

    io urti
    🔊
    tu urti
    🔊
    lui/lei/Lei urti
    🔊
    noi urtiamo
    🔊
    voi urtiate
    🔊
    loro urtino
    🔊
    Tempo semplice

    Congiuntivo imperfetto urtare

    io urtassi
    🔊
    tu urtassi
    🔊
    lui/lei/Lei urtasse
    🔊
    noi urtassimo
    🔊
    voi urtaste
    🔊
    loro urtassero
    🔊

    Tempo composto

    Congiuntivo passato urtare

    io abbia urtato
    🔊
    tu abbia urtato
    🔊
    lui/lei/Lei abbia urtato
    🔊
    noi abbiamo urtato
    🔊
    voi abbiate urtato
    🔊
    loro abbiano urtato
    🔊
    Tempo composto

    Congiuntivo trapassato urtare

    io avessi urtato
    🔊
    tu avessi urtato
    🔊
    lui/lei/Lei avesse urtato
    🔊
    noi avessimo urtato
    🔊
    voi aveste urtato
    🔊
    loro avessero urtato
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale urtare. Kondisjonalis av verbet urtare


    Tempo semplice

    Condizionale presente urtare

    io urterei
    🔊
    tu urteresti
    🔊
    lui/lei/Lei urterebbe
    🔊
    noi urteremmo
    🔊
    voi urtereste
    🔊
    loro urterebbero
    🔊
    Tempo composto

    Condizionale passato urtare

    io avrei urtato
    🔊
    tu avresti urtato
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe urtato
    🔊
    noi avremmo urtato
    🔊
    voi avreste urtato
    🔊
    loro avrebbero urtato
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo urtare. Imperativ av verbet urtare


    Imperativo urtare

    tu urta
    🔊
    noi urtiamo
    🔊
    voi urtate
    🔊

    Congiuntivo urtare

    Lei urti
    🔊
    Che lui/lei urti
    🔊
    Che loro urtino
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus på italiensk og brukes til å gi ordre, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere noen til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall og flertall. I slike tilfeller brukes konjunktiv for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mildere måte. Denne egenskapen gjør italiensk særegen, ettersom konjunktiv tilfører samtaler en tone av høflighet og finfølelse.
    Å kjenne til imperativ og bruke den riktig er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i hverdagslige samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!