🔍
    sense 1v
    sense 2v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Abbiamo unito le forze per un progetto comune. (Giosuè Carducci, Odi Barbare)
    unire :
    u||re : (accento grave)

    indicativo unire. Indikativ modus for verbet unire


    Tempo semplice

    unire presente

    io unisco
    🔊
    tu unisci
    🔊
    lui/lei/Lei unisce
    🔊
    noi uniamo
    🔊
    voi unite
    🔊
    loro uniscono
    🔊
    Tempo semplice

    unire imperfetto

    io univo
    🔊
    tu univi
    🔊
    lui/lei/Lei univa
    🔊
    noi univamo
    🔊
    voi univate
    🔊
    loro univano
    🔊

    Tempo semplice

    unire futuro semplice

    io unirò
    🔊
    tu unirai
    🔊
    lui/lei/Lei unirà
    🔊
    noi uniremo
    🔊
    voi unirete
    🔊
    loro uniranno
    🔊
    Tempo semplice

    unire passato remoto

    io unii
    🔊
    tu unisti
    🔊
    lui/lei/Lei unì
    🔊
    noi unimmo
    🔊
    voi uniste
    🔊
    loro unirono
    🔊

    Tempo composto

    unire futuro anteriore

    io avrò unito
    🔊
    tu avrai unito
    🔊
    lui/lei/Lei avrà unito
    🔊
    noi avremo unito
    🔊
    voi avrete unito
    🔊
    loro avranno unito
    🔊
    Tempo composto

    unire passato prossimo

    io ho unito
    🔊
    tu hai unito
    🔊
    lui/lei/Lei ha unito
    🔊
    noi abbiamo unito
    🔊
    voi avete unito
    🔊
    loro hanno unito
    🔊

    Tempo composto

    unire trapassato prossimo

    io avevo unito
    🔊
    tu avevi unito
    🔊
    lui/lei/Lei aveva unito
    🔊
    noi avevamo unito
    🔊
    voi avevate unito
    🔊
    loro avevano unito
    🔊
    Tempo composto

    unire trapassato remoto

    io ebbi unito
    🔊
    tu avesti unito
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe unito
    🔊
    noi avemmo unito
    🔊
    voi aveste unito
    🔊
    loro ebbero unito
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo unire. Konjunktiv modus for verbet unire


    Tempo semplice

    unire congiuntivo presente

    io unisca
    🔊
    tu unisca
    🔊
    lui/lei/Lei unisca
    🔊
    noi uniamo
    🔊
    voi uniate
    🔊
    loro uniscano
    🔊
    Tempo semplice

    unire congiuntivo imperfetto

    io unissi
    🔊
    tu unissi
    🔊
    lui/lei/Lei unisse
    🔊
    noi unissimo
    🔊
    voi uniste
    🔊
    loro unissero
    🔊

    Tempo composto

    unire congiuntivo passato

    io abbia unito
    🔊
    tu abbia unito
    🔊
    lui/lei/Lei abbia unito
    🔊
    noi abbiamo unito
    🔊
    voi abbiate unito
    🔊
    loro abbiano unito
    🔊
    Tempo composto

    unire congiuntivo trapassato

    io avessi unito
    🔊
    tu avessi unito
    🔊
    lui/lei/Lei avesse unito
    🔊
    noi avessimo unito
    🔊
    voi aveste unito
    🔊
    loro avessero unito
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale unire. Kondisjonalis av verbet unire


    Tempo semplice

    unire condizionale presente

    io unirei
    🔊
    tu uniresti
    🔊
    lui/lei/Lei unirebbe
    🔊
    noi uniremmo
    🔊
    voi unireste
    🔊
    loro unerebbero
    🔊
    Tempo composto

    unire condizionale passato

    io avrei unito
    🔊
    tu avresti unito
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe unito
    🔊
    noi avremmo unito
    🔊
    voi avreste unito
    🔊
    loro avrebbero unito
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo unire. Imperativ av verbet unire


    unire imperativo

    tu uni
    🔊
    noi uniamo
    🔊
    voi unite
    🔊

    unire congiuntivo esortativo

    Lei unisca
    🔊
    Che lui/lei unisca
    🔊
    Che loro uniscano
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!