🔍
    sense 1v
    sense 2v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Ha unto il pane con olio. (Umberto Eco, Il nome della rosa)
    verbo irregolare
    ungere :
    ùn|ge|re : (accento grave)

    indicativo ungere. Indikativ modus for verbet ungere


    Tempo semplice

    ungere presente

    io ungo
    🔊
    tu ungi
    🔊
    lui/lei/Lei unge
    🔊
    noi ungiamo
    🔊
    voi ungete
    🔊
    loro ungono
    🔊
    Tempo semplice

    ungere imperfetto

    io ungevo
    🔊
    tu ungevi
    🔊
    lui/lei/Lei ungeva
    🔊
    noi ungevamo
    🔊
    voi ungevate
    🔊
    loro ungevano
    🔊

    Tempo semplice

    ungere futuro semplice

    io ungerò
    🔊
    tu ungerai
    🔊
    lui/lei/Lei ungerà
    🔊
    noi ungeremo
    🔊
    voi ungerete
    🔊
    loro ungeranno
    🔊
    Tempo semplice

    ungere passato remoto

    io unsi
    🔊
    tu ungesti
    🔊
    lui/lei/Lei unse
    🔊
    noi ungemmo
    🔊
    voi ungeste
    🔊
    loro unsero
    🔊

    Tempo composto

    ungere futuro anteriore

    io avrò unto
    🔊
    tu avrai unto
    🔊
    lui/lei/Lei avrà unto
    🔊
    noi avremo unto
    🔊
    voi avrete unto
    🔊
    loro avranno unto
    🔊
    Tempo composto

    ungere passato prossimo

    io ho unto
    🔊
    tu hai unto
    🔊
    lui/lei/Lei ha unto
    🔊
    noi abbiamo unto
    🔊
    voi avete unto
    🔊
    loro hanno unto
    🔊

    Tempo composto

    ungere trapassato prossimo

    io avevo unto
    🔊
    tu avevi unto
    🔊
    lui/lei/Lei aveva unto
    🔊
    noi avevamo unto
    🔊
    voi avevate unto
    🔊
    loro avevano unto
    🔊
    Tempo composto

    ungere trapassato remoto

    io ebbi unto
    🔊
    tu avesti unto
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe unto
    🔊
    noi avemmo unto
    🔊
    voi aveste unto
    🔊
    loro ebbero unto
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo ungere. Konjunktiv modus for verbet ungere


    Tempo semplice

    ungere congiuntivo presente

    io unga
    🔊
    tu unga
    🔊
    lui/lei/Lei unga
    🔊
    noi ungiamo
    🔊
    voi ungiate
    🔊
    loro ungano
    🔊
    Tempo semplice

    ungere congiuntivo imperfetto

    io ungessi
    🔊
    tu ungessi
    🔊
    lui/lei/Lei ungesse
    🔊
    noi ungessimo
    🔊
    voi ungeste
    🔊
    loro ungessero
    🔊

    Tempo composto

    ungere congiuntivo passato

    io abbia unto
    🔊
    tu abbia unto
    🔊
    lui/lei/Lei abbia unto
    🔊
    noi abbiamo unto
    🔊
    voi abbiate unto
    🔊
    loro abbiano unto
    🔊
    Tempo composto

    ungere congiuntivo trapassato

    io avessi unto
    🔊
    tu avessi unto
    🔊
    lui/lei/Lei avesse unto
    🔊
    noi avessimo unto
    🔊
    voi aveste unto
    🔊
    loro avessero unto
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale ungere. Kondisjonalis av verbet ungere


    Tempo semplice

    ungere condizionale presente

    io ungerei
    🔊
    tu ungeresti
    🔊
    lui/lei/Lei ungerebbe
    🔊
    noi ungeremmo
    🔊
    voi ungereste
    🔊
    loro ungerebbero
    🔊
    Tempo composto

    ungere condizionale passato

    io avrei unto
    🔊
    tu avresti unto
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe unto
    🔊
    noi avremmo unto
    🔊
    voi avreste unto
    🔊
    loro avrebbero unto
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo ungere. Imperativ av verbet ungere


    ungere imperativo

    tu ungi
    🔊
    noi ungiamo
    🔊
    voi ungete
    🔊

    ungere congiuntivo esortativo

    Lei unga
    🔊
    Che lui/lei unga
    🔊
    Che loro ungano
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!