🔍
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Non volevano umiliare nessuno con le loro parole. (Dante Alighieri, Divina Commedia)
    umiliare :
    u|mi|lià|re : (accento grave)

    indicativo umiliare. Indikativ modus for verbet umiliare


    Tempo semplice

    umiliare presente

    io umilio
    🔊
    tu umili
    🔊
    lui/lei/Lei umilia
    🔊
    noi umiliamo
    🔊
    voi umiliate
    🔊
    loro umiliano
    🔊
    Tempo semplice

    umiliare imperfetto

    io umiliavo
    🔊
    tu umiliavi
    🔊
    lui/lei/Lei umiliava
    🔊
    noi umiliavamo
    🔊
    voi umiliavate
    🔊
    loro umiliavano
    🔊

    Tempo semplice

    umiliare futuro semplice

    io umilierò
    🔊
    tu umilierai
    🔊
    lui/lei/Lei umilierà
    🔊
    noi umilieremo
    🔊
    voi umilierete
    🔊
    loro umilieranno
    🔊
    Tempo semplice

    umiliare passato remoto

    io umiliai
    🔊
    tu umiliasti
    🔊
    lui/lei/Lei umiliò
    🔊
    noi umiliammo
    🔊
    voi umiliaste
    🔊
    loro umiliarono
    🔊

    Tempo composto

    umiliare futuro anteriore

    io avrò umiliato
    🔊
    tu avrai umiliato
    🔊
    lui/lei/Lei avrà umiliato
    🔊
    noi avremo umiliato
    🔊
    voi avrete umiliato
    🔊
    loro avranno umiliato
    🔊
    Tempo composto

    umiliare passato prossimo

    io ho umiliato
    🔊
    tu hai umiliato
    🔊
    lui/lei/Lei ha umiliato
    🔊
    noi abbiamo umiliato
    🔊
    voi avete umiliato
    🔊
    loro hanno umiliato
    🔊

    Tempo composto

    umiliare trapassato prossimo

    io avevo umiliato
    🔊
    tu avevi umiliato
    🔊
    lui/lei/Lei aveva umiliato
    🔊
    noi avevamo umiliato
    🔊
    voi avevate umiliato
    🔊
    loro avevano umiliato
    🔊
    Tempo composto

    umiliare trapassato remoto

    io ebbi umiliato
    🔊
    tu avesti umiliato
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe umiliato
    🔊
    noi avemmo umiliato
    🔊
    voi aveste umiliato
    🔊
    loro ebbero umiliato
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo umiliare. Konjunktiv modus for verbet umiliare


    Tempo semplice

    umiliare congiuntivo presente

    io umili
    🔊
    tu umili
    🔊
    lui/lei/Lei umili
    🔊
    noi umiliamo
    🔊
    voi umiliate
    🔊
    loro umilino
    🔊
    Tempo semplice

    umiliare congiuntivo imperfetto

    io umiliassi
    🔊
    tu umiliassi
    🔊
    lui/lei/Lei umiliasse
    🔊
    noi umiliassimo
    🔊
    voi umiliaste
    🔊
    loro umiliassero
    🔊

    Tempo composto

    umiliare congiuntivo passato

    io abbia umiliato
    🔊
    tu abbia umiliato
    🔊
    lui/lei/Lei abbia umiliato
    🔊
    noi abbiamo umiliato
    🔊
    voi abbiate umiliato
    🔊
    loro abbiano umiliato
    🔊
    Tempo composto

    umiliare congiuntivo trapassato

    io avessi umiliato
    🔊
    tu avessi umiliato
    🔊
    lui/lei/Lei avesse umiliato
    🔊
    noi avessimo umiliato
    🔊
    voi aveste umiliato
    🔊
    loro avessero umiliato
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale umiliare. Kondisjonalis av verbet umiliare


    Tempo semplice

    umiliare condizionale presente

    io umilierei
    🔊
    tu umilieresti
    🔊
    lui/lei/Lei umilierebbe
    🔊
    noi umilieremmo
    🔊
    voi umiliereste
    🔊
    loro umilierebbero
    🔊
    Tempo composto

    umiliare condizionale passato

    io avrei umiliato
    🔊
    tu avresti umiliato
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe umiliato
    🔊
    noi avremmo umiliato
    🔊
    voi avreste umiliato
    🔊
    loro avrebbero umiliato
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo umiliare. Imperativ av verbet umiliare


    umiliare imperativo

    tu umilia
    🔊
    noi umiliamo
    🔊
    voi umiliate
    🔊

    umiliare congiuntivo esortativo

    Lei umili
    🔊
    Che lui/lei umili
    🔊
    Che loro umilino
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    L'imperativo è un modo verbale essenziale nella lingua italiana, utilizzato per dare ordini, istruzioni o consigli. Si forma per la seconda persona singolare, la seconda persona plurale e la prima persona plurale.
    Ad esempio, frasi come "Fai attenzione!" o "Parlate lentamente!" mostrano come l'imperativo possa essere utilizzato per comunicare in modo diretto e chiaro. Anche la forma "Andiamo!" per esprimere un invito a fare qualcosa insieme è un esempio di imperativo.
    Tuttavia, è importante notare che l'imperativo non ha forme per la terza persona singolare e plurale. Per questi casi, si usa il congiuntivo esortativo, che serve a esprimere desideri o raccomandazioni in modo più gentile.
    Questa caratteristica rende l'italiano unico, poiché il congiuntivo esortativo aggiunge un tocco di cortesia e delicatezza alle conversazioni. Conoscere l'imperativo e il suo utilizzo appropriato è fondamentale per comunicare efficacemente e mantenere un tono amichevole nelle interazioni quotidiane.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!