🔍
    sense 2v
    sense 1v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Ha uggito come un lupo. (Giosuè Carducci, Odi Barbare)
    uggire :
    ug||re : (accento grave)

    indicativo uggire. Indikativ modus for verbet uggire


    Tempo semplice

    uggire presente

    io uggisco
    🔊
    tu uggisci
    🔊
    lui/lei/Lei uggisce
    🔊
    noi uggiamo
    🔊
    voi uggite
    🔊
    loro uggiscono
    🔊
    Tempo semplice

    uggire imperfetto

    io uggivo
    🔊
    tu uggivi
    🔊
    lui/lei/Lei uggiva
    🔊
    noi uggivamo
    🔊
    voi uggivate
    🔊
    loro uggivano
    🔊

    Tempo semplice

    uggire futuro semplice

    io uggirò
    🔊
    tu uggirai
    🔊
    lui/lei/Lei uggirà
    🔊
    noi uggiremo
    🔊
    voi uggirete
    🔊
    loro uggiranno
    🔊
    Tempo semplice

    uggire passato remoto

    io uggii
    🔊
    tu uggisti
    🔊
    lui/lei/Lei uggì
    🔊
    noi uggimmo
    🔊
    voi uggiste
    🔊
    loro uggirono
    🔊

    Tempo composto

    uggire futuro anteriore

    io avrò uggito
    🔊
    tu avrai uggito
    🔊
    lui/lei/Lei avrà uggito
    🔊
    noi avremo uggito
    🔊
    voi avrete uggito
    🔊
    loro avranno uggito
    🔊
    Tempo composto

    uggire passato prossimo

    io ho uggito
    🔊
    tu hai uggito
    🔊
    lui/lei/Lei ha uggito
    🔊
    noi abbiamo uggito
    🔊
    voi avete uggito
    🔊
    loro hanno uggito
    🔊

    Tempo composto

    uggire trapassato prossimo

    io avevo uggito
    🔊
    tu avevi uggito
    🔊
    lui/lei/Lei aveva uggito
    🔊
    noi avevamo uggito
    🔊
    voi avevate uggito
    🔊
    loro avevano uggito
    🔊
    Tempo composto

    uggire trapassato remoto

    io ebbi uggito
    🔊
    tu avesti uggito
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe uggito
    🔊
    noi avemmo uggito
    🔊
    voi aveste uggito
    🔊
    loro ebbero uggito
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo uggire. Konjunktiv modus for verbet uggire


    Tempo semplice

    uggire congiuntivo presente

    io uggisca
    🔊
    tu uggisca
    🔊
    lui/lei/Lei uggisca
    🔊
    noi uggiamo
    🔊
    voi uggiate
    🔊
    loro uggiscano
    🔊
    Tempo semplice

    uggire congiuntivo imperfetto

    io uggissi
    🔊
    tu uggissi
    🔊
    lui/lei/Lei uggisse
    🔊
    noi uggissimo
    🔊
    voi uggiste
    🔊
    loro uggissero
    🔊

    Tempo composto

    uggire congiuntivo passato

    io abbia uggito
    🔊
    tu abbia uggito
    🔊
    lui/lei/Lei abbia uggito
    🔊
    noi abbiamo uggito
    🔊
    voi abbiate uggito
    🔊
    loro abbiano uggito
    🔊
    Tempo composto

    uggire congiuntivo trapassato

    io avessi uggito
    🔊
    tu avessi uggito
    🔊
    lui/lei/Lei avesse uggito
    🔊
    noi avessimo uggito
    🔊
    voi aveste uggito
    🔊
    loro avessero uggito
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale uggire. Kondisjonalis av verbet uggire


    Tempo semplice

    uggire condizionale presente

    io uggirei
    🔊
    tu uggiresti
    🔊
    lui/lei/Lei uggirebbe
    🔊
    noi uggiremmo
    🔊
    voi uggireste
    🔊
    loro uggerebbero
    🔊
    Tempo composto

    uggire condizionale passato

    io avrei uggito
    🔊
    tu avresti uggito
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe uggito
    🔊
    noi avremmo uggito
    🔊
    voi avreste uggito
    🔊
    loro avrebbero uggito
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo uggire. Imperativ av verbet uggire


    uggire imperativo

    tu uggi
    🔊
    noi uggiamo
    🔊
    voi uggite
    🔊

    uggire congiuntivo esortativo

    Lei uggisca
    🔊
    Che lui/lei uggisca
    🔊
    Che loro uggiscano
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!