🔍
    sense 1v
    sense 2v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Ha udito un suono lontano. (Umberto Eco, Il nome della rosa)
    verbo irregolare
    udire :
    u||re : (accento grave)

    indicativo udire. Indikativ modus for verbet udire


    Tempo semplice

    udire presente

    io odo
    🔊
    tu odi
    🔊
    lui/lei/Lei ode
    🔊
    noi udiamo
    🔊
    voi udite
    🔊
    loro odono
    🔊
    Tempo semplice

    udire imperfetto

    io udivo
    🔊
    tu udivi
    🔊
    lui/lei/Lei udiva
    🔊
    noi udivamo
    🔊
    voi udivate
    🔊
    loro udivano
    🔊

    Tempo semplice

    udire futuro semplice

    io udirò
    🔊
    tu udirai
    🔊
    lui/lei/Lei udirà
    🔊
    noi udiremo
    🔊
    voi udirete
    🔊
    loro udiranno
    🔊
    Tempo semplice

    udire passato remoto

    io udii
    🔊
    tu udisti
    🔊
    lui/lei/Lei udì
    🔊
    noi udimmo
    🔊
    voi udiste
    🔊
    loro udirono
    🔊

    Tempo composto

    udire futuro anteriore

    io avrò udito
    🔊
    tu avrai udito
    🔊
    lui/lei/Lei avrà udito
    🔊
    noi avremo udito
    🔊
    voi avrete udito
    🔊
    loro avranno udito
    🔊
    Tempo composto

    udire passato prossimo

    io ho udito
    🔊
    tu hai udito
    🔊
    lui/lei/Lei ha udito
    🔊
    noi abbiamo udito
    🔊
    voi avete udito
    🔊
    loro hanno udito
    🔊

    Tempo composto

    udire trapassato prossimo

    io avevo udito
    🔊
    tu avevi udito
    🔊
    lui/lei/Lei aveva udito
    🔊
    noi avevamo udito
    🔊
    voi avevate udito
    🔊
    loro avevano udito
    🔊
    Tempo composto

    udire trapassato remoto

    io ebbi udito
    🔊
    tu avesti udito
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe udito
    🔊
    noi avemmo udito
    🔊
    voi aveste udito
    🔊
    loro ebbero udito
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo udire. Konjunktiv modus for verbet udire


    Tempo semplice

    udire congiuntivo presente

    io oda
    🔊
    tu oda
    🔊
    lui/lei/Lei oda
    🔊
    noi udiamo
    🔊
    voi udiate
    🔊
    loro odano
    🔊
    Tempo semplice

    udire congiuntivo imperfetto

    io udissi
    🔊
    tu udissi
    🔊
    lui/lei/Lei udisse
    🔊
    noi udissimo
    🔊
    voi udiste
    🔊
    loro udissero
    🔊

    Tempo composto

    udire congiuntivo passato

    io abbia udito
    🔊
    tu abbia udito
    🔊
    lui/lei/Lei abbia udito
    🔊
    noi abbiamo udito
    🔊
    voi abbiate udito
    🔊
    loro abbiano udito
    🔊
    Tempo composto

    udire congiuntivo trapassato

    io avessi udito
    🔊
    tu avessi udito
    🔊
    lui/lei/Lei avesse udito
    🔊
    noi avessimo udito
    🔊
    voi aveste udito
    🔊
    loro avessero udito
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale udire. Kondisjonalis av verbet udire


    Tempo semplice

    udire condizionale presente

    io udrei,udirei
    🔊
    tu udresti,udiresti
    🔊
    lui/lei/Lei udrebbe,udirebbe
    🔊
    noi udremmo,udiremmo
    🔊
    voi udreste,udireste
    🔊
    loro udrebbero,udirebbero
    🔊
    Tempo composto

    udire condizionale passato

    io avrei udito
    🔊
    tu avresti udito
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe udito
    🔊
    noi avremmo udito
    🔊
    voi avreste udito
    🔊
    loro avrebbero udito
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo udire. Imperativ av verbet udire


    udire imperativo

    tu odi
    🔊
    noi udiamo
    🔊
    voi udite
    🔊

    udire congiuntivo esortativo

    Lei oda
    🔊
    Che lui/lei oda
    🔊
    Che loro odano
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!