På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
Hanno supposto che tutto andasse bene. (Giovanni Verga, I Malavoglia)
verbo irregolare
supporre :
sup|pór|re
: (accento acuto)
indicativo supporre. Indikativ modus for verbet supporre
|
Tempo semplice
Presente supporre |
||
| io | suppongo |
🔊
|
| tu | supponi |
🔊
|
| lui/lei/Lei | suppone |
🔊
|
| noi | supponiamo |
🔊
|
| voi | supponete |
🔊
|
| loro | suppongono |
🔊
|
|
Tempo semplice
Imperfetto supporre |
||
| io | supponevo |
🔊
|
| tu | supponevi |
🔊
|
| lui/lei/Lei | supponeva |
🔊
|
| noi | supponevamo |
🔊
|
| voi | supponevate |
🔊
|
| loro | supponevano |
🔊
|
|
Tempo semplice
Futuro semplice supporre |
||
| io | supporrò |
🔊
|
| tu | supporrai |
🔊
|
| lui/lei/Lei | supporrà |
🔊
|
| noi | supporremo |
🔊
|
| voi | supporrete |
🔊
|
| loro | supporranno |
🔊
|
|
Tempo semplice
Passato remoto supporre |
||
| io | supposi |
🔊
|
| tu | supponesti |
🔊
|
| lui/lei/Lei | suppose |
🔊
|
| noi | supponemmo |
🔊
|
| voi | supponeste |
🔊
|
| loro | supposero |
🔊
|
|
Tempo composto
Futuro anteriore supporre |
||
| io | avrò supposto |
🔊
|
| tu | avrai supposto |
🔊
|
| lui/lei/Lei | avrà supposto |
🔊
|
| noi | avremo supposto |
🔊
|
| voi | avrete supposto |
🔊
|
| loro | avranno supposto |
🔊
|
|
Tempo composto
Passato prossimo supporre |
||
| io | ho supposto |
🔊
|
| tu | hai supposto |
🔊
|
| lui/lei/Lei | ha supposto |
🔊
|
| noi | abbiamo supposto |
🔊
|
| voi | avete supposto |
🔊
|
| loro | hanno supposto |
🔊
|
|
Tempo composto
Trapassato prossimo supporre |
||
| io | avevo supposto |
🔊
|
| tu | avevi supposto |
🔊
|
| lui/lei/Lei | aveva supposto |
🔊
|
| noi | avevamo supposto |
🔊
|
| voi | avevate supposto |
🔊
|
| loro | avevano supposto |
🔊
|
|
Tempo composto
Trapassato remoto supporre |
||
| io | ebbi supposto |
🔊
|
| tu | avesti supposto |
🔊
|
| lui/lei/Lei | ebbe supposto |
🔊
|
| noi | avemmo supposto |
🔊
|
| voi | aveste supposto |
🔊
|
| loro | ebbero supposto |
🔊
|
Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb
Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.
congiuntivo supporre. Konjunktiv modus for verbet supporre
|
Tempo semplice
Congiuntivo presente supporre |
||
| io | supponga |
🔊
|
| tu | supponga |
🔊
|
| lui/lei/Lei | supponga |
🔊
|
| noi | supponiamo |
🔊
|
| voi | supponiate |
🔊
|
| loro | suppongano |
🔊
|
|
Tempo semplice
Congiuntivo imperfetto supporre |
||
| io | supponessi |
🔊
|
| tu | supponessi |
🔊
|
| lui/lei/Lei | supponesse |
🔊
|
| noi | supponessimo |
🔊
|
| voi | supponeste |
🔊
|
| loro | supponessero |
🔊
|
|
Tempo composto
Congiuntivo passato supporre |
||
| io | abbia supposto |
🔊
|
| tu | abbia supposto |
🔊
|
| lui/lei/Lei | abbia supposto |
🔊
|
| noi | abbiamo supposto |
🔊
|
| voi | abbiate supposto |
🔊
|
| loro | abbiano supposto |
🔊
|
|
Tempo composto
Congiuntivo trapassato supporre |
||
| io | avessi supposto |
🔊
|
| tu | avessi supposto |
🔊
|
| lui/lei/Lei | avesse supposto |
🔊
|
| noi | avessimo supposto |
🔊
|
| voi | aveste supposto |
🔊
|
| loro | avessero supposto |
🔊
|
Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb
Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.
condizionale supporre. Kondisjonalis av verbet supporre
|
Tempo semplice
Condizionale presente supporre |
||
| io | supporrei |
🔊
|
| tu | supporresti |
🔊
|
| lui/lei/Lei | supporrebbe |
🔊
|
| noi | supporremmo |
🔊
|
| voi | supporreste |
🔊
|
| loro | supporrebbero |
🔊
|
|
Tempo composto
Condizionale passato supporre |
||
| io | avrei supposto |
🔊
|
| tu | avresti supposto |
🔊
|
| lui/lei/Lei | avrebbe supposto |
🔊
|
| noi | avremmo supposto |
🔊
|
| voi | avreste supposto |
🔊
|
| loro | avrebbero supposto |
🔊
|
Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb
Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.
imperativo supporre. Imperativ av verbet supporre
Imperativo supporre |
||
| tu | supponi |
🔊
|
| noi | supponiamo |
🔊
|
| voi | supponete |
🔊
|
Congiuntivo supporre |
||
| Lei | supponga |
🔊
|
| Che lui/lei | supponga |
🔊
|
| Che loro | suppongano |
🔊
|
Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb
Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus på italiensk og brukes til å gi ordre, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere noen til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall og flertall. I slike tilfeller brukes konjunktiv for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mildere måte. Denne egenskapen gjør italiensk særegen, ettersom konjunktiv tilfører samtaler en tone av høflighet og finfølelse.
Å kjenne til imperativ og bruke den riktig er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i hverdagslige samtaler.
Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!
Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!