🔍
    sense 1v
    sense 2v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Hanno sumato le forze per il bene comune. (Luigi Pirandello, Il Fu Mattia Pascal)
    verbo irregolare
    sumere :
    |me|re : (accento grave)

    indicativo sumere. Indikativ modus for verbet sumere


    Tempo semplice

    sumere presente

    io sumo
    🔊
    tu sumi
    🔊
    lui/lei/Lei sume
    🔊
    noi sumiamo
    🔊
    voi sumete
    🔊
    loro sumono
    🔊
    Tempo semplice

    sumere imperfetto

    io sumevo
    🔊
    tu sumevi
    🔊
    lui/lei/Lei sumeva
    🔊
    noi sumevamo
    🔊
    voi sumevate
    🔊
    loro sumevano
    🔊

    Tempo semplice

    sumere futuro semplice

    io sumerò
    🔊
    tu sumerai
    🔊
    lui/lei/Lei sumerà
    🔊
    noi sumeremo
    🔊
    voi sumerete
    🔊
    loro sumeranno
    🔊
    Tempo semplice

    sumere passato remoto

    io sunsi
    🔊
    tu sumesti
    🔊
    lui/lei/Lei sunse
    🔊
    noi sumemmo
    🔊
    voi sumeste
    🔊
    loro sunsero
    🔊

    Tempo composto

    sumere futuro anteriore

    io avrò sunto
    🔊
    tu avrai sunto
    🔊
    lui/lei/Lei avrà sunto
    🔊
    noi avremo sunto
    🔊
    voi avrete sunto
    🔊
    loro avranno sunto
    🔊
    Tempo composto

    sumere passato prossimo

    io ho sunto
    🔊
    tu hai sunto
    🔊
    lui/lei/Lei ha sunto
    🔊
    noi abbiamo sunto
    🔊
    voi avete sunto
    🔊
    loro hanno sunto
    🔊

    Tempo composto

    sumere trapassato prossimo

    io avevo sunto
    🔊
    tu avevi sunto
    🔊
    lui/lei/Lei aveva sunto
    🔊
    noi avevamo sunto
    🔊
    voi avevate sunto
    🔊
    loro avevano sunto
    🔊
    Tempo composto

    sumere trapassato remoto

    io ebbi sunto
    🔊
    tu avesti sunto
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe sunto
    🔊
    noi avemmo sunto
    🔊
    voi aveste sunto
    🔊
    loro ebbero sunto
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo sumere. Konjunktiv modus for verbet sumere


    Tempo semplice

    sumere congiuntivo presente

    io suma
    🔊
    tu suma
    🔊
    lui/lei/Lei suma
    🔊
    noi sumiamo
    🔊
    voi sumiate
    🔊
    loro sumano
    🔊
    Tempo semplice

    sumere congiuntivo imperfetto

    io sumessi
    🔊
    tu sumessi
    🔊
    lui/lei/Lei sumesse
    🔊
    noi sumessimo
    🔊
    voi sumeste
    🔊
    loro sumessero
    🔊

    Tempo composto

    sumere congiuntivo passato

    io abbia sunto
    🔊
    tu abbia sunto
    🔊
    lui/lei/Lei abbia sunto
    🔊
    noi abbiamo sunto
    🔊
    voi abbiate sunto
    🔊
    loro abbiano sunto
    🔊
    Tempo composto

    sumere congiuntivo trapassato

    io avessi sunto
    🔊
    tu avessi sunto
    🔊
    lui/lei/Lei avesse sunto
    🔊
    noi avessimo sunto
    🔊
    voi aveste sunto
    🔊
    loro avessero sunto
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale sumere. Kondisjonalis av verbet sumere


    Tempo semplice

    sumere condizionale presente

    io sumerei
    🔊
    tu sumeresti
    🔊
    lui/lei/Lei sumerebbe
    🔊
    noi sumeremmo
    🔊
    voi sumereste
    🔊
    loro sumerebbero
    🔊
    Tempo composto

    sumere condizionale passato

    io avrei sunto
    🔊
    tu avresti sunto
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe sunto
    🔊
    noi avremmo sunto
    🔊
    voi avreste sunto
    🔊
    loro avrebbero sunto
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo sumere. Imperativ av verbet sumere


    sumere imperativo

    tu sumi
    🔊
    noi sumiamo
    🔊
    voi sumete
    🔊

    sumere congiuntivo esortativo

    Lei suma
    🔊
    Che lui/lei suma
    🔊
    Che loro sumano
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!