🔍
    sense 1v
    sense 2v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Ha stupidito l’audience. (Alessandro Manzoni, I Promessi Sposi)
    stupidire :
    stu|pi||re : (accento grave)

    indicativo stupidire. Indikativ modus for verbet stupidire


    Tempo semplice

    stupidire presente

    io stupidisco
    🔊
    tu stupidisci
    🔊
    lui/lei/Lei stupidisce
    🔊
    noi stupidiamo
    🔊
    voi stupidite
    🔊
    loro stupidiscono
    🔊
    Tempo semplice

    stupidire imperfetto

    io stupidivo
    🔊
    tu stupidivi
    🔊
    lui/lei/Lei stupidiva
    🔊
    noi stupidivamo
    🔊
    voi stupidivate
    🔊
    loro stupidivano
    🔊

    Tempo semplice

    stupidire futuro semplice

    io stupidirò
    🔊
    tu stupidirai
    🔊
    lui/lei/Lei stupidirà
    🔊
    noi stupidiremo
    🔊
    voi stupidirete
    🔊
    loro stupidiranno
    🔊
    Tempo semplice

    stupidire passato remoto

    io stupidii
    🔊
    tu stupidisti
    🔊
    lui/lei/Lei stupidì
    🔊
    noi stupidimmo
    🔊
    voi stupidiste
    🔊
    loro stupidirono
    🔊

    Tempo composto

    stupidire futuro anteriore

    io avrò stupidito
    🔊
    tu avrai stupidito
    🔊
    lui/lei/Lei avrà stupidito
    🔊
    noi avremo stupidito
    🔊
    voi avrete stupidito
    🔊
    loro avranno stupidito
    🔊
    Tempo composto

    stupidire passato prossimo

    io ho stupidito
    🔊
    tu hai stupidito
    🔊
    lui/lei/Lei ha stupidito
    🔊
    noi abbiamo stupidito
    🔊
    voi avete stupidito
    🔊
    loro hanno stupidito
    🔊

    Tempo composto

    stupidire trapassato prossimo

    io avevo stupidito
    🔊
    tu avevi stupidito
    🔊
    lui/lei/Lei aveva stupidito
    🔊
    noi avevamo stupidito
    🔊
    voi avevate stupidito
    🔊
    loro avevano stupidito
    🔊
    Tempo composto

    stupidire trapassato remoto

    io ebbi stupidito
    🔊
    tu avesti stupidito
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe stupidito
    🔊
    noi avemmo stupidito
    🔊
    voi aveste stupidito
    🔊
    loro ebbero stupidito
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo stupidire. Konjunktiv modus for verbet stupidire


    Tempo semplice

    stupidire congiuntivo presente

    io stupidisca
    🔊
    tu stupidisca
    🔊
    lui/lei/Lei stupidisca
    🔊
    noi stupidiamo
    🔊
    voi stupidiate
    🔊
    loro stupidiscano
    🔊
    Tempo semplice

    stupidire congiuntivo imperfetto

    io stupidissi
    🔊
    tu stupidissi
    🔊
    lui/lei/Lei stupidisse
    🔊
    noi stupidissimo
    🔊
    voi stupidiste
    🔊
    loro stupidissero
    🔊

    Tempo composto

    stupidire congiuntivo passato

    io abbia stupidito
    🔊
    tu abbia stupidito
    🔊
    lui/lei/Lei abbia stupidito
    🔊
    noi abbiamo stupidito
    🔊
    voi abbiate stupidito
    🔊
    loro abbiano stupidito
    🔊
    Tempo composto

    stupidire congiuntivo trapassato

    io avessi stupidito
    🔊
    tu avessi stupidito
    🔊
    lui/lei/Lei avesse stupidito
    🔊
    noi avessimo stupidito
    🔊
    voi aveste stupidito
    🔊
    loro avessero stupidito
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale stupidire. Kondisjonalis av verbet stupidire


    Tempo semplice

    stupidire condizionale presente

    io stupidirei
    🔊
    tu stupidiresti
    🔊
    lui/lei/Lei stupidirebbe
    🔊
    noi stupidiremmo
    🔊
    voi stupidireste
    🔊
    loro stupiderebbero
    🔊
    Tempo composto

    stupidire condizionale passato

    io avrei stupidito
    🔊
    tu avresti stupidito
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe stupidito
    🔊
    noi avremmo stupidito
    🔊
    voi avreste stupidito
    🔊
    loro avrebbero stupidito
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo stupidire. Imperativ av verbet stupidire


    stupidire imperativo

    tu stupidi
    🔊
    noi stupidiamo
    🔊
    voi stupidite
    🔊

    stupidire congiuntivo esortativo

    Lei stupidisca
    🔊
    Che lui/lei stupidisca
    🔊
    Che loro stupidiscano
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!