🔍
    sense 1v
    sense 2v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Non bisogna spigrire quando si affrontano nuove sfide.
    spigrire :
    spi|grì|re : (accento grave)

    indicativo spigrire. Indikativ modus for verbet spigrire


    Tempo semplice

    spigrire presente

    io spigrisco
    🔊
    tu spigrisci
    🔊
    lui/lei/Lei spigrisce
    🔊
    noi spigriamo
    🔊
    voi spigrite
    🔊
    loro spigriscono
    🔊
    Tempo semplice

    spigrire imperfetto

    io spigrivo
    🔊
    tu spigrivi
    🔊
    lui/lei/Lei spigriva
    🔊
    noi spigrivamo
    🔊
    voi spigrivate
    🔊
    loro spigrivano
    🔊

    Tempo semplice

    spigrire futuro semplice

    io spigrirò
    🔊
    tu spigrirai
    🔊
    lui/lei/Lei spigrirà
    🔊
    noi spigriremo
    🔊
    voi spigrirete
    🔊
    loro spigriranno
    🔊
    Tempo semplice

    spigrire passato remoto

    io spigrii
    🔊
    tu spigristi
    🔊
    lui/lei/Lei spigrì
    🔊
    noi spigrimmo
    🔊
    voi spigriste
    🔊
    loro spigrirono
    🔊

    Tempo composto

    spigrire futuro anteriore

    io sarò spigrito(a)
    🔊
    tu sarai spigrito(a)
    🔊
    lui/lei/Lei sarà spigrito(a)
    🔊
    noi saremo spigriti(e)
    🔊
    voi sarete spigriti(e)
    🔊
    loro saranno spigriti(e)
    🔊
    Tempo composto

    spigrire passato prossimo

    io sono spigrito(a)
    🔊
    tu sei spigrito(a)
    🔊
    lui/lei/Lei è spigrito(a)
    🔊
    noi siamo spigriti(e)
    🔊
    voi siete spigriti(e)
    🔊
    loro sono spigriti(e)
    🔊

    Tempo composto

    spigrire trapassato prossimo

    io ero spigrito(a)
    🔊
    tu eri spigrito(a)
    🔊
    lui/lei/Lei era spigrito(a)
    🔊
    noi eravamo spigriti(e)
    🔊
    voi eravate spigriti(e)
    🔊
    loro erano spigriti(e)
    🔊
    Tempo composto

    spigrire trapassato remoto

    io fui spigrito(a)
    🔊
    tu fosti spigrito(a)
    🔊
    lui/lei/Lei fu spigrito(a)
    🔊
    noi fummo spigriti(e)
    🔊
    voi foste spigriti(e)
    🔊
    loro furono spigriti(e)
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo spigrire. Konjunktiv modus for verbet spigrire


    Tempo semplice

    spigrire congiuntivo presente

    io spigrisca
    🔊
    tu spigrisca
    🔊
    lui/lei/Lei spigrisca
    🔊
    noi spigriamo
    🔊
    voi spigriate
    🔊
    loro spigriscano
    🔊
    Tempo semplice

    spigrire congiuntivo imperfetto

    io spigrissi
    🔊
    tu spigrissi
    🔊
    lui/lei/Lei spigrisse
    🔊
    noi spigrissimo
    🔊
    voi spigriste
    🔊
    loro spigrissero
    🔊

    Tempo composto

    spigrire congiuntivo passato

    io sia spigrito(a)
    🔊
    tu sia spigrito(a)
    🔊
    lui/lei/Lei sia spigrito(a)
    🔊
    noi siamo spigriti(e)
    🔊
    voi siate spigriti(e)
    🔊
    loro siano spigriti(e)
    🔊
    Tempo composto

    spigrire congiuntivo trapassato

    io fossi spigrito(a)
    🔊
    tu fossi spigrito(a)
    🔊
    lui/lei/Lei fosse spigrito(a)
    🔊
    noi fossimo spigriti(e)
    🔊
    voi foste spigriti(e)
    🔊
    loro fossero spigriti(e)
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale spigrire. Kondisjonalis av verbet spigrire


    Tempo semplice

    spigrire condizionale presente

    io spigrirei
    🔊
    tu spigriresti
    🔊
    lui/lei/Lei spigrirebbe
    🔊
    noi spigriremmo
    🔊
    voi spigrireste
    🔊
    loro spigrerebbero
    🔊
    Tempo composto

    spigrire condizionale passato

    io sarei spigrito(a)
    🔊
    tu saresti spigrito(a)
    🔊
    lui/lei/Lei sarebbe spigrito(a)
    🔊
    noi saremmo spigriti(e)
    🔊
    voi sareste spigriti(e)
    🔊
    loro sarebbero spigriti(e)
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo spigrire. Imperativ av verbet spigrire


    spigrire imperativo

    tu spigri
    🔊
    noi spigriamo
    🔊
    voi spigrite
    🔊

    spigrire congiuntivo esortativo

    Lei spigrisca
    🔊
    Che lui/lei spigrisca
    🔊
    Che loro spigriscano
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!