🔍
    sense 2v
    sense 1v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Loro hanno spiato il nemico. (Luigi Pirandello, Il Fu Mattia Pascal)
    spiare :
    spi|à|re : (accento grave)

    indicativo spiare. Indikativ modus for verbet spiare


    Tempo semplice

    spiare presente

    io spio
    🔊
    tu spii
    🔊
    lui/lei/Lei spia
    🔊
    noi spiamo
    🔊
    voi spiate
    🔊
    loro spiano
    🔊
    Tempo semplice

    spiare imperfetto

    io spiavo
    🔊
    tu spiavi
    🔊
    lui/lei/Lei spiava
    🔊
    noi spiavamo
    🔊
    voi spiavate
    🔊
    loro spiavano
    🔊

    Tempo semplice

    spiare futuro semplice

    io spierò
    🔊
    tu spierai
    🔊
    lui/lei/Lei spierà
    🔊
    noi spieremo
    🔊
    voi spierete
    🔊
    loro spieranno
    🔊
    Tempo semplice

    spiare passato remoto

    io spiai
    🔊
    tu spiasti
    🔊
    lui/lei/Lei spiò
    🔊
    noi spiammo
    🔊
    voi spiaste
    🔊
    loro spiarono
    🔊

    Tempo composto

    spiare futuro anteriore

    io avrò spiato
    🔊
    tu avrai spiato
    🔊
    lui/lei/Lei avrà spiato
    🔊
    noi avremo spiato
    🔊
    voi avrete spiato
    🔊
    loro avranno spiato
    🔊
    Tempo composto

    spiare passato prossimo

    io ho spiato
    🔊
    tu hai spiato
    🔊
    lui/lei/Lei ha spiato
    🔊
    noi abbiamo spiato
    🔊
    voi avete spiato
    🔊
    loro hanno spiato
    🔊

    Tempo composto

    spiare trapassato prossimo

    io avevo spiato
    🔊
    tu avevi spiato
    🔊
    lui/lei/Lei aveva spiato
    🔊
    noi avevamo spiato
    🔊
    voi avevate spiato
    🔊
    loro avevano spiato
    🔊
    Tempo composto

    spiare trapassato remoto

    io ebbi spiato
    🔊
    tu avesti spiato
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe spiato
    🔊
    noi avemmo spiato
    🔊
    voi aveste spiato
    🔊
    loro ebbero spiato
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo spiare. Konjunktiv modus for verbet spiare


    Tempo semplice

    spiare congiuntivo presente

    io spii
    🔊
    tu spii
    🔊
    lui/lei/Lei spii
    🔊
    noi spiamo
    🔊
    voi spiate
    🔊
    loro spiino
    🔊
    Tempo semplice

    spiare congiuntivo imperfetto

    io spiassi
    🔊
    tu spiassi
    🔊
    lui/lei/Lei spiasse
    🔊
    noi spiassimo
    🔊
    voi spiaste
    🔊
    loro spiassero
    🔊

    Tempo composto

    spiare congiuntivo passato

    io abbia spiato
    🔊
    tu abbia spiato
    🔊
    lui/lei/Lei abbia spiato
    🔊
    noi abbiamo spiato
    🔊
    voi abbiate spiato
    🔊
    loro abbiano spiato
    🔊
    Tempo composto

    spiare congiuntivo trapassato

    io avessi spiato
    🔊
    tu avessi spiato
    🔊
    lui/lei/Lei avesse spiato
    🔊
    noi avessimo spiato
    🔊
    voi aveste spiato
    🔊
    loro avessero spiato
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale spiare. Kondisjonalis av verbet spiare


    Tempo semplice

    spiare condizionale presente

    io spierei
    🔊
    tu spieresti
    🔊
    lui/lei/Lei spierebbe
    🔊
    noi spieremmo
    🔊
    voi spiereste
    🔊
    loro spierebbero
    🔊
    Tempo composto

    spiare condizionale passato

    io avrei spiato
    🔊
    tu avresti spiato
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe spiato
    🔊
    noi avremmo spiato
    🔊
    voi avreste spiato
    🔊
    loro avrebbero spiato
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo spiare. Imperativ av verbet spiare


    spiare imperativo

    tu spia
    🔊
    noi spiamo
    🔊
    voi spiate
    🔊

    spiare congiuntivo esortativo

    Lei spii
    🔊
    Che lui/lei spii
    🔊
    Che loro spiino
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!