🔍
    sense 1v
    sense 2v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Le decisioni prese hanno spiaciuto tutti. (Alessandro Manzoni, I Promessi Sposi)
    verbo irregolare
    spiacere :
    spia||re : (accento acuto)

    indicativo spiacere. Indikativ modus for verbet spiacere


    Tempo semplice

    spiacere presente

    io spiaccio
    🔊
    tu spiaci
    🔊
    lui/lei/Lei spiace
    🔊
    noi spiacciamo, spiaciamo
    🔊
    voi spiacete
    🔊
    loro spiacciono, spiaciono
    🔊
    Tempo semplice

    spiacere imperfetto

    io spiacevo
    🔊
    tu spiacevi
    🔊
    lui/lei/Lei spiaceva
    🔊
    noi spiacevamo
    🔊
    voi spiacevate
    🔊
    loro spiacevano
    🔊

    Tempo semplice

    spiacere futuro semplice

    io spiacerò
    🔊
    tu spiacerai
    🔊
    lui/lei/Lei spiacerà
    🔊
    noi spiaceremo
    🔊
    voi spiacerete
    🔊
    loro spiaceranno
    🔊
    Tempo semplice

    spiacere passato remoto

    io spiacqui
    🔊
    tu spiacesti
    🔊
    lui/lei/Lei spiacque
    🔊
    noi spiacemmo
    🔊
    voi spiaceste
    🔊
    loro spiacquero
    🔊

    Tempo composto

    spiacere futuro anteriore

    io avrò spiaciuto
    🔊
    tu avrai spiaciuto
    🔊
    lui/lei/Lei avrà spiaciuto
    🔊
    noi avremo spiaciuto
    🔊
    voi avrete spiaciuto
    🔊
    loro avranno spiaciuto
    🔊
    Tempo composto

    spiacere passato prossimo

    io ho spiaciuto
    🔊
    tu hai spiaciuto
    🔊
    lui/lei/Lei ha spiaciuto
    🔊
    noi abbiamo spiaciuto
    🔊
    voi avete spiaciuto
    🔊
    loro hanno spiaciuto
    🔊

    Tempo composto

    spiacere trapassato prossimo

    io avevo spiaciuto
    🔊
    tu avevi spiaciuto
    🔊
    lui/lei/Lei aveva spiaciuto
    🔊
    noi avevamo spiaciuto
    🔊
    voi avevate spiaciuto
    🔊
    loro avevano spiaciuto
    🔊
    Tempo composto

    spiacere trapassato remoto

    io ebbi spiaciuto
    🔊
    tu avesti spiaciuto
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe spiaciuto
    🔊
    noi avemmo spiaciuto
    🔊
    voi aveste spiaciuto
    🔊
    loro ebbero spiaciuto
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo spiacere. Konjunktiv modus for verbet spiacere


    Tempo semplice

    spiacere congiuntivo presente

    io spiaccia
    🔊
    tu spiaccia
    🔊
    lui/lei/Lei spiaccia
    🔊
    noi spiacciamo, spiaciamo
    🔊
    voi spiacciate, spiaciate
    🔊
    loro spiacciano
    🔊
    Tempo semplice

    spiacere congiuntivo imperfetto

    io spiacessi
    🔊
    tu spiacessi
    🔊
    lui/lei/Lei spiacesse
    🔊
    noi spiacessimo
    🔊
    voi spiaceste
    🔊
    loro spiacessero
    🔊

    Tempo composto

    spiacere congiuntivo passato

    io abbia spiaciuto
    🔊
    tu abbia spiaciuto
    🔊
    lui/lei/Lei abbia spiaciuto
    🔊
    noi abbiamo spiaciuto
    🔊
    voi abbiate spiaciuto
    🔊
    loro abbiano spiaciuto
    🔊
    Tempo composto

    spiacere congiuntivo trapassato

    io avessi spiaciuto
    🔊
    tu avessi spiaciuto
    🔊
    lui/lei/Lei avesse spiaciuto
    🔊
    noi avessimo spiaciuto
    🔊
    voi aveste spiaciuto
    🔊
    loro avessero spiaciuto
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale spiacere. Kondisjonalis av verbet spiacere


    Tempo semplice

    spiacere condizionale presente

    io spiacerei
    🔊
    tu spiaceresti
    🔊
    lui/lei/Lei spiacerebbe
    🔊
    noi spiaceremmo
    🔊
    voi spiacereste
    🔊
    loro spiacerebbero
    🔊
    Tempo composto

    spiacere condizionale passato

    io avrei spiaciuto
    🔊
    tu avresti spiaciuto
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe spiaciuto
    🔊
    noi avremmo spiaciuto
    🔊
    voi avreste spiaciuto
    🔊
    loro avrebbero spiaciuto
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo spiacere. Imperativ av verbet spiacere


    spiacere imperativo

    tu spiaci
    🔊
    noi spiacciamo
    🔊
    voi spiacete
    🔊

    spiacere congiuntivo esortativo

    Lei spiaccia
    🔊
    Che lui/lei spiaccia
    🔊
    Che loro spiacciano
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!