🔍
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Hanno risolto il problema. (Umberto Eco, Il nome della rosa)
    verbo irregolare
    solvere :
    sòl|ve|re : (accento grave)

    indicativo solvere. Indikativ modus for verbet solvere


    Tempo semplice

    solvere presente

    io solvo
    🔊
    tu solvi
    🔊
    lui/lei/Lei solve
    🔊
    noi solviamo
    🔊
    voi solvete
    🔊
    loro solvono
    🔊
    Tempo semplice

    solvere imperfetto

    io solvevo
    🔊
    tu solvevi
    🔊
    lui/lei/Lei solveva
    🔊
    noi solvevamo
    🔊
    voi solvevate
    🔊
    loro solvevano
    🔊

    Tempo semplice

    solvere futuro semplice

    io solverò
    🔊
    tu solverai
    🔊
    lui/lei/Lei solverà
    🔊
    noi solveremo
    🔊
    voi solverete
    🔊
    loro solveranno
    🔊
    Tempo semplice

    solvere passato remoto

    io solsi
    🔊
    tu solvesti
    🔊
    lui/lei/Lei solse
    🔊
    noi solvemmo
    🔊
    voi solveste
    🔊
    loro solsero
    🔊

    Tempo composto

    solvere futuro anteriore

    io avrò solto
    🔊
    tu avrai solto
    🔊
    lui/lei/Lei avrà solto
    🔊
    noi avremo solto
    🔊
    voi avrete solto
    🔊
    loro avranno solto
    🔊
    Tempo composto

    solvere passato prossimo

    io ho solto
    🔊
    tu hai solto
    🔊
    lui/lei/Lei ha solto
    🔊
    noi abbiamo solto
    🔊
    voi avete solto
    🔊
    loro hanno solto
    🔊

    Tempo composto

    solvere trapassato prossimo

    io avevo solto
    🔊
    tu avevi solto
    🔊
    lui/lei/Lei aveva solto
    🔊
    noi avevamo solto
    🔊
    voi avevate solto
    🔊
    loro avevano solto
    🔊
    Tempo composto

    solvere trapassato remoto

    io ebbi solto
    🔊
    tu avesti solto
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe solto
    🔊
    noi avemmo solto
    🔊
    voi aveste solto
    🔊
    loro ebbero solto
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo solvere. Konjunktiv modus for verbet solvere


    Tempo semplice

    solvere congiuntivo presente

    io solva
    🔊
    tu solva
    🔊
    lui/lei/Lei solva
    🔊
    noi solviamo
    🔊
    voi solviate
    🔊
    loro solvano
    🔊
    Tempo semplice

    solvere congiuntivo imperfetto

    io solvessi
    🔊
    tu solvessi
    🔊
    lui/lei/Lei solvesse
    🔊
    noi solvessimo
    🔊
    voi solveste
    🔊
    loro solvessero
    🔊

    Tempo composto

    solvere congiuntivo passato

    io abbia solto
    🔊
    tu abbia solto
    🔊
    lui/lei/Lei abbia solto
    🔊
    noi abbiamo solto
    🔊
    voi abbiate solto
    🔊
    loro abbiano solto
    🔊
    Tempo composto

    solvere congiuntivo trapassato

    io avessi solto
    🔊
    tu avessi solto
    🔊
    lui/lei/Lei avesse solto
    🔊
    noi avessimo solto
    🔊
    voi aveste solto
    🔊
    loro avessero solto
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale solvere. Kondisjonalis av verbet solvere


    Tempo semplice

    solvere condizionale presente

    io solverei
    🔊
    tu solveresti
    🔊
    lui/lei/Lei solverebbe
    🔊
    noi solveremmo
    🔊
    voi solvereste
    🔊
    loro solverebbero
    🔊
    Tempo composto

    solvere condizionale passato

    io avrei solto
    🔊
    tu avresti solto
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe solto
    🔊
    noi avremmo solto
    🔊
    voi avreste solto
    🔊
    loro avrebbero solto
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo solvere. Imperativ av verbet solvere


    solvere imperativo

    tu solvi
    🔊
    noi solviamo
    🔊
    voi solvete
    🔊

    solvere congiuntivo esortativo

    Lei solva
    🔊
    Che lui/lei solva
    🔊
    Che loro solvano
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    L'imperativo è un modo verbale essenziale nella lingua italiana, utilizzato per dare ordini, istruzioni o consigli. Si forma per la seconda persona singolare, la seconda persona plurale e la prima persona plurale.
    Ad esempio, frasi come "Fai attenzione!" o "Parlate lentamente!" mostrano come l'imperativo possa essere utilizzato per comunicare in modo diretto e chiaro. Anche la forma "Andiamo!" per esprimere un invito a fare qualcosa insieme è un esempio di imperativo.
    Tuttavia, è importante notare che l'imperativo non ha forme per la terza persona singolare e plurale. Per questi casi, si usa il congiuntivo esortativo, che serve a esprimere desideri o raccomandazioni in modo più gentile.
    Questa caratteristica rende l'italiano unico, poiché il congiuntivo esortativo aggiunge un tocco di cortesia e delicatezza alle conversazioni. Conoscere l'imperativo e il suo utilizzo appropriato è fondamentale per comunicare efficacemente e mantenere un tono amichevole nelle interazioni quotidiane.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!