På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
Ha sfidato il suo avversario a una partita di scacchi. (Luigi Pirandello, Il Fu Mattia Pascal)
sfidare :
sfi|dà|re
: (accento grave)
indicativo sfidare. Indikativ modus for verbet sfidare
|
Tempo semplice
sfidare presente |
||
| io | sfido |
🔊
|
| tu | sfidi |
🔊
|
| lui/lei/Lei | sfida |
🔊
|
| noi | sfidiamo |
🔊
|
| voi | sfidate |
🔊
|
| loro | sfidano |
🔊
|
|
Tempo semplice
sfidare imperfetto |
||
| io | sfidavo |
🔊
|
| tu | sfidavi |
🔊
|
| lui/lei/Lei | sfidava |
🔊
|
| noi | sfidavamo |
🔊
|
| voi | sfidavate |
🔊
|
| loro | sfidavano |
🔊
|
|
Tempo semplice
sfidare futuro semplice |
||
| io | sfiderò |
🔊
|
| tu | sfiderai |
🔊
|
| lui/lei/Lei | sfiderà |
🔊
|
| noi | sfideremo |
🔊
|
| voi | sfiderete |
🔊
|
| loro | sfideranno |
🔊
|
|
Tempo semplice
sfidare passato remoto |
||
| io | sfidai |
🔊
|
| tu | sfidasti |
🔊
|
| lui/lei/Lei | sfidò |
🔊
|
| noi | sfidammo |
🔊
|
| voi | sfidaste |
🔊
|
| loro | sfidarono |
🔊
|
|
Tempo composto
sfidare futuro anteriore |
||
| io | avrò sfidato |
🔊
|
| tu | avrai sfidato |
🔊
|
| lui/lei/Lei | avrà sfidato |
🔊
|
| noi | avremo sfidato |
🔊
|
| voi | avrete sfidato |
🔊
|
| loro | avranno sfidato |
🔊
|
|
Tempo composto
sfidare passato prossimo |
||
| io | ho sfidato |
🔊
|
| tu | hai sfidato |
🔊
|
| lui/lei/Lei | ha sfidato |
🔊
|
| noi | abbiamo sfidato |
🔊
|
| voi | avete sfidato |
🔊
|
| loro | hanno sfidato |
🔊
|
|
Tempo composto
sfidare trapassato prossimo |
||
| io | avevo sfidato |
🔊
|
| tu | avevi sfidato |
🔊
|
| lui/lei/Lei | aveva sfidato |
🔊
|
| noi | avevamo sfidato |
🔊
|
| voi | avevate sfidato |
🔊
|
| loro | avevano sfidato |
🔊
|
|
Tempo composto
sfidare trapassato remoto |
||
| io | ebbi sfidato |
🔊
|
| tu | avesti sfidato |
🔊
|
| lui/lei/Lei | ebbe sfidato |
🔊
|
| noi | avemmo sfidato |
🔊
|
| voi | aveste sfidato |
🔊
|
| loro | ebbero sfidato |
🔊
|
Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb
Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.
congiuntivo sfidare. Konjunktiv modus for verbet sfidare
|
Tempo semplice
sfidare congiuntivo presente |
||
| io | sfidi |
🔊
|
| tu | sfidi |
🔊
|
| lui/lei/Lei | sfidi |
🔊
|
| noi | sfidiamo |
🔊
|
| voi | sfidiate |
🔊
|
| loro | sfidino |
🔊
|
|
Tempo semplice
sfidare congiuntivo imperfetto |
||
| io | sfidassi |
🔊
|
| tu | sfidassi |
🔊
|
| lui/lei/Lei | sfidasse |
🔊
|
| noi | sfidassimo |
🔊
|
| voi | sfidaste |
🔊
|
| loro | sfidassero |
🔊
|
|
Tempo composto
sfidare congiuntivo passato |
||
| io | abbia sfidato |
🔊
|
| tu | abbia sfidato |
🔊
|
| lui/lei/Lei | abbia sfidato |
🔊
|
| noi | abbiamo sfidato |
🔊
|
| voi | abbiate sfidato |
🔊
|
| loro | abbiano sfidato |
🔊
|
|
Tempo composto
sfidare congiuntivo trapassato |
||
| io | avessi sfidato |
🔊
|
| tu | avessi sfidato |
🔊
|
| lui/lei/Lei | avesse sfidato |
🔊
|
| noi | avessimo sfidato |
🔊
|
| voi | aveste sfidato |
🔊
|
| loro | avessero sfidato |
🔊
|
Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb
Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.
condizionale sfidare. Kondisjonalis av verbet sfidare
|
Tempo semplice
sfidare condizionale presente |
||
| io | sfiderei |
🔊
|
| tu | sfideresti |
🔊
|
| lui/lei/Lei | sfiderebbe |
🔊
|
| noi | sfideremmo |
🔊
|
| voi | sfidereste |
🔊
|
| loro | sfiderebbero |
🔊
|
|
Tempo composto
sfidare condizionale passato |
||
| io | avrei sfidato |
🔊
|
| tu | avresti sfidato |
🔊
|
| lui/lei/Lei | avrebbe sfidato |
🔊
|
| noi | avremmo sfidato |
🔊
|
| voi | avreste sfidato |
🔊
|
| loro | avrebbero sfidato |
🔊
|
Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb
Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.
imperativo sfidare. Imperativ av verbet sfidare
sfidare imperativo |
||
| tu | sfida |
🔊
|
| noi | sfidiamo |
🔊
|
| voi | sfidate |
🔊
|
sfidare congiuntivo esortativo |
||
| Lei | sfidi |
🔊
|
| Che lui/lei | sfidi |
🔊
|
| Che loro | sfidino |
🔊
|
Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb
Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.
Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!
Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!