På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
È scivolato sul ghiaccio. (Luigi Pirandello, Il Fu Mattia Pascal)
scivolare :
sci|vo|là|re
: (accento grave)
indicativo scivolare. Indikativ modus for verbet scivolare
Tempo semplice
scivolare presente |
||
io | scivolo |
🔊
|
tu | scivoli |
🔊
|
lui/lei/Lei | scivola |
🔊
|
noi | scivoliamo |
🔊
|
voi | scivolate |
🔊
|
loro | scivolano |
🔊
|
Tempo semplice
scivolare imperfetto |
||
io | scivolavo |
🔊
|
tu | scivolavi |
🔊
|
lui/lei/Lei | scivolava |
🔊
|
noi | scivolavamo |
🔊
|
voi | scivolavate |
🔊
|
loro | scivolavano |
🔊
|
Tempo semplice
scivolare futuro semplice |
||
io | scivolerò |
🔊
|
tu | scivolerai |
🔊
|
lui/lei/Lei | scivolerà |
🔊
|
noi | scivoleremo |
🔊
|
voi | scivolerete |
🔊
|
loro | scivoleranno |
🔊
|
Tempo semplice
scivolare passato remoto |
||
io | scivolai |
🔊
|
tu | scivolasti |
🔊
|
lui/lei/Lei | scivolò |
🔊
|
noi | scivolammo |
🔊
|
voi | scivolaste |
🔊
|
loro | scivolarono |
🔊
|
Tempo composto
scivolare futuro anteriore |
||
io | sarò scivolato(a) |
🔊
|
tu | sarai scivolato(a) |
🔊
|
lui/lei/Lei | sarà scivolato(a) |
🔊
|
noi | saremo scivolati(e) |
🔊
|
voi | sarete scivolati(e) |
🔊
|
loro | saranno scivolati(e) |
🔊
|
Tempo composto
scivolare passato prossimo |
||
io | sono scivolato(a) |
🔊
|
tu | sei scivolato(a) |
🔊
|
lui/lei/Lei | è scivolato(a) |
🔊
|
noi | siamo scivolati(e) |
🔊
|
voi | siete scivolati(e) |
🔊
|
loro | sono scivolati(e) |
🔊
|
Tempo composto
scivolare trapassato prossimo |
||
io | ero scivolato(a) |
🔊
|
tu | eri scivolato(a) |
🔊
|
lui/lei/Lei | era scivolato(a) |
🔊
|
noi | eravamo scivolati(e) |
🔊
|
voi | eravate scivolati(e) |
🔊
|
loro | erano scivolati(e) |
🔊
|
Tempo composto
scivolare trapassato remoto |
||
io | fui scivolato(a) |
🔊
|
tu | fosti scivolato(a) |
🔊
|
lui/lei/Lei | fu scivolato(a) |
🔊
|
noi | fummo scivolati(e) |
🔊
|
voi | foste scivolati(e) |
🔊
|
loro | furono scivolati(e) |
🔊
|
Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb
Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.
congiuntivo scivolare. Konjunktiv modus for verbet scivolare
Tempo semplice
scivolare congiuntivo presente |
||
io | scivoli |
🔊
|
tu | scivoli |
🔊
|
lui/lei/Lei | scivoli |
🔊
|
noi | scivoliamo |
🔊
|
voi | scivoliate |
🔊
|
loro | scivolino |
🔊
|
Tempo semplice
scivolare congiuntivo imperfetto |
||
io | scivolassi |
🔊
|
tu | scivolassi |
🔊
|
lui/lei/Lei | scivolasse |
🔊
|
noi | scivolassimo |
🔊
|
voi | scivolaste |
🔊
|
loro | scivolassero |
🔊
|
Tempo composto
scivolare congiuntivo passato |
||
io | sia scivolato(a) |
🔊
|
tu | sia scivolato(a) |
🔊
|
lui/lei/Lei | sia scivolato(a) |
🔊
|
noi | siamo scivolati(e) |
🔊
|
voi | siate scivolati(e) |
🔊
|
loro | siano scivolati(e) |
🔊
|
Tempo composto
scivolare congiuntivo trapassato |
||
io | fossi scivolato(a) |
🔊
|
tu | fossi scivolato(a) |
🔊
|
lui/lei/Lei | fosse scivolato(a) |
🔊
|
noi | fossimo scivolati(e) |
🔊
|
voi | foste scivolati(e) |
🔊
|
loro | fossero scivolati(e) |
🔊
|
Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb
Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.
condizionale scivolare. Kondisjonalis av verbet scivolare
Tempo semplice
scivolare condizionale presente |
||
io | scivolerei |
🔊
|
tu | scivoleresti |
🔊
|
lui/lei/Lei | scivolerebbe |
🔊
|
noi | scivoleremmo |
🔊
|
voi | scivolereste |
🔊
|
loro | scivolerebbero |
🔊
|
Tempo composto
scivolare condizionale passato |
||
io | sarei scivolato(a) |
🔊
|
tu | saresti scivolato(a) |
🔊
|
lui/lei/Lei | sarebbe scivolato(a) |
🔊
|
noi | saremmo scivolati(e) |
🔊
|
voi | sareste scivolati(e) |
🔊
|
loro | sarebbero scivolati(e) |
🔊
|
Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb
Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.
imperativo scivolare. Imperativ av verbet scivolare
scivolare imperativo |
||
tu | scivola |
🔊
|
noi | scivoliamo |
🔊
|
voi | scivolate |
🔊
|
scivolare congiuntivo esortativo |
||
Lei | scivoli |
🔊
|
Che lui/lei | scivoli |
🔊
|
Che loro | scivolino |
🔊
|
Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb
Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.
Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!
Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!