🔍
    sense 1v
    sense 2v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Ha punito il suo allievo. (Giosuè Carducci, Odi Barbare)
    punire :
    pu||re : (accento grave)

    indicativo punire. Indikativ modus for verbet punire


    Tempo semplice

    punire presente

    io punisco
    🔊
    tu punisci
    🔊
    lui/lei/Lei punisce
    🔊
    noi puniamo
    🔊
    voi punite
    🔊
    loro puniscono
    🔊
    Tempo semplice

    punire imperfetto

    io punivo
    🔊
    tu punivi
    🔊
    lui/lei/Lei puniva
    🔊
    noi punivamo
    🔊
    voi punivate
    🔊
    loro punivano
    🔊

    Tempo semplice

    punire futuro semplice

    io punirò
    🔊
    tu punirai
    🔊
    lui/lei/Lei punirà
    🔊
    noi puniremo
    🔊
    voi punirete
    🔊
    loro puniranno
    🔊
    Tempo semplice

    punire passato remoto

    io punii
    🔊
    tu punisti
    🔊
    lui/lei/Lei punì
    🔊
    noi punimmo
    🔊
    voi puniste
    🔊
    loro punirono
    🔊

    Tempo composto

    punire futuro anteriore

    io avrò punito
    🔊
    tu avrai punito
    🔊
    lui/lei/Lei avrà punito
    🔊
    noi avremo punito
    🔊
    voi avrete punito
    🔊
    loro avranno punito
    🔊
    Tempo composto

    punire passato prossimo

    io ho punito
    🔊
    tu hai punito
    🔊
    lui/lei/Lei ha punito
    🔊
    noi abbiamo punito
    🔊
    voi avete punito
    🔊
    loro hanno punito
    🔊

    Tempo composto

    punire trapassato prossimo

    io avevo punito
    🔊
    tu avevi punito
    🔊
    lui/lei/Lei aveva punito
    🔊
    noi avevamo punito
    🔊
    voi avevate punito
    🔊
    loro avevano punito
    🔊
    Tempo composto

    punire trapassato remoto

    io ebbi punito
    🔊
    tu avesti punito
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe punito
    🔊
    noi avemmo punito
    🔊
    voi aveste punito
    🔊
    loro ebbero punito
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo punire. Konjunktiv modus for verbet punire


    Tempo semplice

    punire congiuntivo presente

    io punisca
    🔊
    tu punisca
    🔊
    lui/lei/Lei punisca
    🔊
    noi puniamo
    🔊
    voi puniate
    🔊
    loro puniscano
    🔊
    Tempo semplice

    punire congiuntivo imperfetto

    io punissi
    🔊
    tu punissi
    🔊
    lui/lei/Lei punisse
    🔊
    noi punissimo
    🔊
    voi puniste
    🔊
    loro punissero
    🔊

    Tempo composto

    punire congiuntivo passato

    io abbia punito
    🔊
    tu abbia punito
    🔊
    lui/lei/Lei abbia punito
    🔊
    noi abbiamo punito
    🔊
    voi abbiate punito
    🔊
    loro abbiano punito
    🔊
    Tempo composto

    punire congiuntivo trapassato

    io avessi punito
    🔊
    tu avessi punito
    🔊
    lui/lei/Lei avesse punito
    🔊
    noi avessimo punito
    🔊
    voi aveste punito
    🔊
    loro avessero punito
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale punire. Kondisjonalis av verbet punire


    Tempo semplice

    punire condizionale presente

    io punirei
    🔊
    tu puniresti
    🔊
    lui/lei/Lei punirebbe
    🔊
    noi puniremmo
    🔊
    voi punireste
    🔊
    loro punerebbero
    🔊
    Tempo composto

    punire condizionale passato

    io avrei punito
    🔊
    tu avresti punito
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe punito
    🔊
    noi avremmo punito
    🔊
    voi avreste punito
    🔊
    loro avrebbero punito
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo punire. Imperativ av verbet punire


    punire imperativo

    tu puni
    🔊
    noi puniamo
    🔊
    voi punite
    🔊

    punire congiuntivo esortativo

    Lei punisca
    🔊
    Che lui/lei punisca
    🔊
    Che loro puniscano
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!