🔍
    sense 1v
    sense 2v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    La puntura ha fatto pungere il dito. (Alessandro Manzoni, I Promessi Sposi)
    verbo irregolare
    pungere :
    pùn|ge|re : (accento grave)

    indicativo pungere. Indikativ modus for verbet pungere


    Tempo semplice

    pungere presente

    io pungo
    🔊
    tu pungi
    🔊
    lui/lei/Lei punge
    🔊
    noi pungiamo
    🔊
    voi pungete
    🔊
    loro pungono
    🔊
    Tempo semplice

    pungere imperfetto

    io pungevo
    🔊
    tu pungevi
    🔊
    lui/lei/Lei pungeva
    🔊
    noi pungevamo
    🔊
    voi pungevate
    🔊
    loro pungevano
    🔊

    Tempo semplice

    pungere futuro semplice

    io pungerò
    🔊
    tu pungerai
    🔊
    lui/lei/Lei pungerà
    🔊
    noi pungeremo
    🔊
    voi pungerete
    🔊
    loro pungeranno
    🔊
    Tempo semplice

    pungere passato remoto

    io punsi
    🔊
    tu pungesti
    🔊
    lui/lei/Lei punse
    🔊
    noi pungemmo
    🔊
    voi pungeste
    🔊
    loro punsero
    🔊

    Tempo composto

    pungere futuro anteriore

    io avrò punto
    🔊
    tu avrai punto
    🔊
    lui/lei/Lei avrà punto
    🔊
    noi avremo punto
    🔊
    voi avrete punto
    🔊
    loro avranno punto
    🔊
    Tempo composto

    pungere passato prossimo

    io ho punto
    🔊
    tu hai punto
    🔊
    lui/lei/Lei ha punto
    🔊
    noi abbiamo punto
    🔊
    voi avete punto
    🔊
    loro hanno punto
    🔊

    Tempo composto

    pungere trapassato prossimo

    io avevo punto
    🔊
    tu avevi punto
    🔊
    lui/lei/Lei aveva punto
    🔊
    noi avevamo punto
    🔊
    voi avevate punto
    🔊
    loro avevano punto
    🔊
    Tempo composto

    pungere trapassato remoto

    io ebbi punto
    🔊
    tu avesti punto
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe punto
    🔊
    noi avemmo punto
    🔊
    voi aveste punto
    🔊
    loro ebbero punto
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo pungere. Konjunktiv modus for verbet pungere


    Tempo semplice

    pungere congiuntivo presente

    io punga
    🔊
    tu punga
    🔊
    lui/lei/Lei punga
    🔊
    noi pungiamo
    🔊
    voi pungiate
    🔊
    loro pungano
    🔊
    Tempo semplice

    pungere congiuntivo imperfetto

    io pungessi
    🔊
    tu pungessi
    🔊
    lui/lei/Lei pungesse
    🔊
    noi pungessimo
    🔊
    voi pungeste
    🔊
    loro pungessero
    🔊

    Tempo composto

    pungere congiuntivo passato

    io abbia punto
    🔊
    tu abbia punto
    🔊
    lui/lei/Lei abbia punto
    🔊
    noi abbiamo punto
    🔊
    voi abbiate punto
    🔊
    loro abbiano punto
    🔊
    Tempo composto

    pungere congiuntivo trapassato

    io avessi punto
    🔊
    tu avessi punto
    🔊
    lui/lei/Lei avesse punto
    🔊
    noi avessimo punto
    🔊
    voi aveste punto
    🔊
    loro avessero punto
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale pungere. Kondisjonalis av verbet pungere


    Tempo semplice

    pungere condizionale presente

    io pungerei
    🔊
    tu pungeresti
    🔊
    lui/lei/Lei pungerebbe
    🔊
    noi pungeremmo
    🔊
    voi pungereste
    🔊
    loro pungerebbero
    🔊
    Tempo composto

    pungere condizionale passato

    io avrei punto
    🔊
    tu avresti punto
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe punto
    🔊
    noi avremmo punto
    🔊
    voi avreste punto
    🔊
    loro avrebbero punto
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo pungere. Imperativ av verbet pungere


    pungere imperativo

    tu pungi
    🔊
    noi pungiamo
    🔊
    voi pungete
    🔊

    pungere congiuntivo esortativo

    Lei punga
    🔊
    Che lui/lei punga
    🔊
    Che loro pungano
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!