🔍
    sense 2v
    sense 1v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    È stato pugnalato alle spalle. (Luigi Pirandello, Il Fu Mattia Pascal)
    pugnalare :
    pu|gna||re : (accento grave)

    indicativo pugnalare. Indikativ modus for verbet pugnalare


    Tempo semplice

    pugnalare presente

    io pugnalo
    🔊
    tu pugnali
    🔊
    lui/lei/Lei pugnala
    🔊
    noi pugnaliamo
    🔊
    voi pugnalate
    🔊
    loro pugnalano
    🔊
    Tempo semplice

    pugnalare imperfetto

    io pugnalavo
    🔊
    tu pugnalavi
    🔊
    lui/lei/Lei pugnalava
    🔊
    noi pugnalavamo
    🔊
    voi pugnalavate
    🔊
    loro pugnalavano
    🔊

    Tempo semplice

    pugnalare futuro semplice

    io pugnalerò
    🔊
    tu pugnalerai
    🔊
    lui/lei/Lei pugnalerà
    🔊
    noi pugnaleremo
    🔊
    voi pugnalerete
    🔊
    loro pugnaleranno
    🔊
    Tempo semplice

    pugnalare passato remoto

    io pugnalai
    🔊
    tu pugnalasti
    🔊
    lui/lei/Lei pugnalò
    🔊
    noi pugnalammo
    🔊
    voi pugnalaste
    🔊
    loro pugnalarono
    🔊

    Tempo composto

    pugnalare futuro anteriore

    io avrò pugnalato
    🔊
    tu avrai pugnalato
    🔊
    lui/lei/Lei avrà pugnalato
    🔊
    noi avremo pugnalato
    🔊
    voi avrete pugnalato
    🔊
    loro avranno pugnalato
    🔊
    Tempo composto

    pugnalare passato prossimo

    io ho pugnalato
    🔊
    tu hai pugnalato
    🔊
    lui/lei/Lei ha pugnalato
    🔊
    noi abbiamo pugnalato
    🔊
    voi avete pugnalato
    🔊
    loro hanno pugnalato
    🔊

    Tempo composto

    pugnalare trapassato prossimo

    io avevo pugnalato
    🔊
    tu avevi pugnalato
    🔊
    lui/lei/Lei aveva pugnalato
    🔊
    noi avevamo pugnalato
    🔊
    voi avevate pugnalato
    🔊
    loro avevano pugnalato
    🔊
    Tempo composto

    pugnalare trapassato remoto

    io ebbi pugnalato
    🔊
    tu avesti pugnalato
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe pugnalato
    🔊
    noi avemmo pugnalato
    🔊
    voi aveste pugnalato
    🔊
    loro ebbero pugnalato
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo pugnalare. Konjunktiv modus for verbet pugnalare


    Tempo semplice

    pugnalare congiuntivo presente

    io pugnali
    🔊
    tu pugnali
    🔊
    lui/lei/Lei pugnali
    🔊
    noi pugnaliamo
    🔊
    voi pugnaliate
    🔊
    loro pugnalino
    🔊
    Tempo semplice

    pugnalare congiuntivo imperfetto

    io pugnalassi
    🔊
    tu pugnalassi
    🔊
    lui/lei/Lei pugnalasse
    🔊
    noi pugnalassimo
    🔊
    voi pugnalaste
    🔊
    loro pugnalassero
    🔊

    Tempo composto

    pugnalare congiuntivo passato

    io abbia pugnalato
    🔊
    tu abbia pugnalato
    🔊
    lui/lei/Lei abbia pugnalato
    🔊
    noi abbiamo pugnalato
    🔊
    voi abbiate pugnalato
    🔊
    loro abbiano pugnalato
    🔊
    Tempo composto

    pugnalare congiuntivo trapassato

    io avessi pugnalato
    🔊
    tu avessi pugnalato
    🔊
    lui/lei/Lei avesse pugnalato
    🔊
    noi avessimo pugnalato
    🔊
    voi aveste pugnalato
    🔊
    loro avessero pugnalato
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale pugnalare. Kondisjonalis av verbet pugnalare


    Tempo semplice

    pugnalare condizionale presente

    io pugnalerei
    🔊
    tu pugnaleresti
    🔊
    lui/lei/Lei pugnalerebbe
    🔊
    noi pugnaleremmo
    🔊
    voi pugnalereste
    🔊
    loro pugnalerebbero
    🔊
    Tempo composto

    pugnalare condizionale passato

    io avrei pugnalato
    🔊
    tu avresti pugnalato
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe pugnalato
    🔊
    noi avremmo pugnalato
    🔊
    voi avreste pugnalato
    🔊
    loro avrebbero pugnalato
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo pugnalare. Imperativ av verbet pugnalare


    pugnalare imperativo

    tu pugnala
    🔊
    noi pugnaliamo
    🔊
    voi pugnalate
    🔊

    pugnalare congiuntivo esortativo

    Lei pugnali
    🔊
    Che lui/lei pugnali
    🔊
    Che loro pugnalino
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!