🔍
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    priccare :
    :

    indicativo priccare. Indikativ modus for verbet priccare


    Tempo semplice

    Presente priccare

    io pricco
    🔊
    tu pricchi
    🔊
    lui/lei/Lei pricca
    🔊
    noi pricchiamo
    🔊
    voi priccate
    🔊
    loro priccano
    🔊
    Tempo semplice

    Imperfetto priccare

    io priccavo
    🔊
    tu priccavi
    🔊
    lui/lei/Lei priccava
    🔊
    noi priccavamo
    🔊
    voi priccavate
    🔊
    loro priccavano
    🔊

    Tempo semplice

    Futuro semplice priccare

    io priccherò
    🔊
    tu priccherai
    🔊
    lui/lei/Lei priccherà
    🔊
    noi priccheremo
    🔊
    voi priccherete
    🔊
    loro priccheranno
    🔊
    Tempo semplice

    Passato remoto priccare

    io priccai
    🔊
    tu priccasti
    🔊
    lui/lei/Lei priccò
    🔊
    noi priccammo
    🔊
    voi priccaste
    🔊
    loro priccarono
    🔊

    Tempo composto

    Futuro anteriore priccare

    io avrò priccato
    🔊
    tu avrai priccato
    🔊
    lui/lei/Lei avrà priccato
    🔊
    noi avremo priccato
    🔊
    voi avrete priccato
    🔊
    loro avranno priccato
    🔊
    Tempo composto

    Passato prossimo priccare

    io ho priccato
    🔊
    tu hai priccato
    🔊
    lui/lei/Lei ha priccato
    🔊
    noi abbiamo priccato
    🔊
    voi avete priccato
    🔊
    loro hanno priccato
    🔊

    Tempo composto

    Trapassato prossimo priccare

    io avevo priccato
    🔊
    tu avevi priccato
    🔊
    lui/lei/Lei aveva priccato
    🔊
    noi avevamo priccato
    🔊
    voi avevate priccato
    🔊
    loro avevano priccato
    🔊
    Tempo composto

    Trapassato remoto priccare

    io ebbi priccato
    🔊
    tu avesti priccato
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe priccato
    🔊
    noi avemmo priccato
    🔊
    voi aveste priccato
    🔊
    loro ebbero priccato
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo priccare. Konjunktiv modus for verbet priccare


    Tempo semplice

    Congiuntivo presente priccare

    io pricchi
    🔊
    tu pricchi
    🔊
    lui/lei/Lei pricchi
    🔊
    noi pricchiamo
    🔊
    voi pricchiate
    🔊
    loro pricchino
    🔊
    Tempo semplice

    Congiuntivo imperfetto priccare

    io priccassi
    🔊
    tu priccassi
    🔊
    lui/lei/Lei priccasse
    🔊
    noi priccassimo
    🔊
    voi priccaste
    🔊
    loro priccassero
    🔊

    Tempo composto

    Congiuntivo passato priccare

    io abbia priccato
    🔊
    tu abbia priccato
    🔊
    lui/lei/Lei abbia priccato
    🔊
    noi abbiamo priccato
    🔊
    voi abbiate priccato
    🔊
    loro abbiano priccato
    🔊
    Tempo composto

    Congiuntivo trapassato priccare

    io avessi priccato
    🔊
    tu avessi priccato
    🔊
    lui/lei/Lei avesse priccato
    🔊
    noi avessimo priccato
    🔊
    voi aveste priccato
    🔊
    loro avessero priccato
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale priccare. Kondisjonalis av verbet priccare


    Tempo semplice

    Condizionale presente priccare

    io priccherei
    🔊
    tu priccheresti
    🔊
    lui/lei/Lei priccherebbe
    🔊
    noi priccheremmo
    🔊
    voi pricchereste
    🔊
    loro priccherebbero
    🔊
    Tempo composto

    Condizionale passato priccare

    io avrei priccato
    🔊
    tu avresti priccato
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe priccato
    🔊
    noi avremmo priccato
    🔊
    voi avreste priccato
    🔊
    loro avrebbero priccato
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo priccare. Imperativ av verbet priccare


    Imperativo priccare

    tu pricca
    🔊
    noi pricchiamo
    🔊
    voi priccate
    🔊

    Congiuntivo priccare

    Lei pricchi
    🔊
    Che lui/lei pricchi
    🔊
    Che loro pricchino
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    L'imperativo è un modo verbale essenziale nella lingua italiana, utilizzato per dare ordini, istruzioni o consigli. Si forma per la seconda persona singolare, la seconda persona plurale e la prima persona plurale.
    Ad esempio, frasi come "Fai attenzione!" o "Parlate lentamente!" mostrano come l'imperativo possa essere utilizzato per comunicare in modo diretto e chiaro. Anche la forma "Andiamo!" per esprimere un invito a fare qualcosa insieme è un esempio di imperativo.
    Tuttavia, è importante notare che l'imperativo non ha forme per la terza persona singolare e plurale. Per questi casi, si usa il congiuntivo esortativo, che serve a esprimere desideri o raccomandazioni in modo più gentile.
    Questa caratteristica rende l'italiano unico, poiché il congiuntivo esortativo aggiunge un tocco di cortesia e delicatezza alle conversazioni. Conoscere l'imperativo e il suo utilizzo appropriato è fondamentale per comunicare efficacemente e mantenere un tono amichevole nelle interazioni quotidiane.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!