🔍
    sense 1v
    sense 2v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Il bambino ha poppato al seno. (Giosuè Carducci, Odi Barbare)
    poppare :
    pop||re : (accento grave)

    indicativo poppare. Indikativ modus for verbet poppare


    Tempo semplice

    poppare presente

    io poppo
    🔊
    tu poppi
    🔊
    lui/lei/Lei poppa
    🔊
    noi poppiamo
    🔊
    voi poppate
    🔊
    loro poppano
    🔊
    Tempo semplice

    poppare imperfetto

    io poppavo
    🔊
    tu poppavi
    🔊
    lui/lei/Lei poppava
    🔊
    noi poppavamo
    🔊
    voi poppavate
    🔊
    loro poppavano
    🔊

    Tempo semplice

    poppare futuro semplice

    io popperò
    🔊
    tu popperai
    🔊
    lui/lei/Lei popperà
    🔊
    noi popperemo
    🔊
    voi popperete
    🔊
    loro popperanno
    🔊
    Tempo semplice

    poppare passato remoto

    io poppai
    🔊
    tu poppasti
    🔊
    lui/lei/Lei poppò
    🔊
    noi poppammo
    🔊
    voi poppaste
    🔊
    loro popparono
    🔊

    Tempo composto

    poppare futuro anteriore

    io avrò poppato
    🔊
    tu avrai poppato
    🔊
    lui/lei/Lei avrà poppato
    🔊
    noi avremo poppato
    🔊
    voi avrete poppato
    🔊
    loro avranno poppato
    🔊
    Tempo composto

    poppare passato prossimo

    io ho poppato
    🔊
    tu hai poppato
    🔊
    lui/lei/Lei ha poppato
    🔊
    noi abbiamo poppato
    🔊
    voi avete poppato
    🔊
    loro hanno poppato
    🔊

    Tempo composto

    poppare trapassato prossimo

    io avevo poppato
    🔊
    tu avevi poppato
    🔊
    lui/lei/Lei aveva poppato
    🔊
    noi avevamo poppato
    🔊
    voi avevate poppato
    🔊
    loro avevano poppato
    🔊
    Tempo composto

    poppare trapassato remoto

    io ebbi poppato
    🔊
    tu avesti poppato
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe poppato
    🔊
    noi avemmo poppato
    🔊
    voi aveste poppato
    🔊
    loro ebbero poppato
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo poppare. Konjunktiv modus for verbet poppare


    Tempo semplice

    poppare congiuntivo presente

    io poppi
    🔊
    tu poppi
    🔊
    lui/lei/Lei poppi
    🔊
    noi poppiamo
    🔊
    voi poppiate
    🔊
    loro poppino
    🔊
    Tempo semplice

    poppare congiuntivo imperfetto

    io poppassi
    🔊
    tu poppassi
    🔊
    lui/lei/Lei poppasse
    🔊
    noi poppassimo
    🔊
    voi poppaste
    🔊
    loro poppassero
    🔊

    Tempo composto

    poppare congiuntivo passato

    io abbia poppato
    🔊
    tu abbia poppato
    🔊
    lui/lei/Lei abbia poppato
    🔊
    noi abbiamo poppato
    🔊
    voi abbiate poppato
    🔊
    loro abbiano poppato
    🔊
    Tempo composto

    poppare congiuntivo trapassato

    io avessi poppato
    🔊
    tu avessi poppato
    🔊
    lui/lei/Lei avesse poppato
    🔊
    noi avessimo poppato
    🔊
    voi aveste poppato
    🔊
    loro avessero poppato
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale poppare. Kondisjonalis av verbet poppare


    Tempo semplice

    poppare condizionale presente

    io popperei
    🔊
    tu popperesti
    🔊
    lui/lei/Lei popperebbe
    🔊
    noi popperemmo
    🔊
    voi poppereste
    🔊
    loro popperebbero
    🔊
    Tempo composto

    poppare condizionale passato

    io avrei poppato
    🔊
    tu avresti poppato
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe poppato
    🔊
    noi avremmo poppato
    🔊
    voi avreste poppato
    🔊
    loro avrebbero poppato
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo poppare. Imperativ av verbet poppare


    poppare imperativo

    tu poppa
    🔊
    noi poppiamo
    🔊
    voi poppate
    🔊

    poppare congiuntivo esortativo

    Lei poppi
    🔊
    Che lui/lei poppi
    🔊
    Che loro poppino
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!