🔍
    sense 1v
    sense 2v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Hanno notato un cambiamento. (Luigi Pirandello, Il Fu Mattia Pascal)
    notare :
    no||re : (accento grave)

    indicativo notare. Indikativ modus for verbet notare


    Tempo semplice

    notare presente

    io noto
    🔊
    tu noti
    🔊
    lui/lei/Lei nota
    🔊
    noi notiamo
    🔊
    voi notate
    🔊
    loro notano
    🔊
    Tempo semplice

    notare imperfetto

    io notavo
    🔊
    tu notavi
    🔊
    lui/lei/Lei notava
    🔊
    noi notavamo
    🔊
    voi notavate
    🔊
    loro notavano
    🔊

    Tempo semplice

    notare futuro semplice

    io noterò
    🔊
    tu noterai
    🔊
    lui/lei/Lei noterà
    🔊
    noi noteremo
    🔊
    voi noterete
    🔊
    loro noteranno
    🔊
    Tempo semplice

    notare passato remoto

    io notai
    🔊
    tu notasti
    🔊
    lui/lei/Lei notò
    🔊
    noi notammo
    🔊
    voi notaste
    🔊
    loro notarono
    🔊

    Tempo composto

    notare futuro anteriore

    io avrò notato
    🔊
    tu avrai notato
    🔊
    lui/lei/Lei avrà notato
    🔊
    noi avremo notato
    🔊
    voi avrete notato
    🔊
    loro avranno notato
    🔊
    Tempo composto

    notare passato prossimo

    io ho notato
    🔊
    tu hai notato
    🔊
    lui/lei/Lei ha notato
    🔊
    noi abbiamo notato
    🔊
    voi avete notato
    🔊
    loro hanno notato
    🔊

    Tempo composto

    notare trapassato prossimo

    io avevo notato
    🔊
    tu avevi notato
    🔊
    lui/lei/Lei aveva notato
    🔊
    noi avevamo notato
    🔊
    voi avevate notato
    🔊
    loro avevano notato
    🔊
    Tempo composto

    notare trapassato remoto

    io ebbi notato
    🔊
    tu avesti notato
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe notato
    🔊
    noi avemmo notato
    🔊
    voi aveste notato
    🔊
    loro ebbero notato
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo notare. Konjunktiv modus for verbet notare


    Tempo semplice

    notare congiuntivo presente

    io noti
    🔊
    tu noti
    🔊
    lui/lei/Lei noti
    🔊
    noi notiamo
    🔊
    voi notiate
    🔊
    loro notino
    🔊
    Tempo semplice

    notare congiuntivo imperfetto

    io notassi
    🔊
    tu notassi
    🔊
    lui/lei/Lei notasse
    🔊
    noi notassimo
    🔊
    voi notaste
    🔊
    loro notassero
    🔊

    Tempo composto

    notare congiuntivo passato

    io abbia notato
    🔊
    tu abbia notato
    🔊
    lui/lei/Lei abbia notato
    🔊
    noi abbiamo notato
    🔊
    voi abbiate notato
    🔊
    loro abbiano notato
    🔊
    Tempo composto

    notare congiuntivo trapassato

    io avessi notato
    🔊
    tu avessi notato
    🔊
    lui/lei/Lei avesse notato
    🔊
    noi avessimo notato
    🔊
    voi aveste notato
    🔊
    loro avessero notato
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale notare. Kondisjonalis av verbet notare


    Tempo semplice

    notare condizionale presente

    io noterei
    🔊
    tu noteresti
    🔊
    lui/lei/Lei noterebbe
    🔊
    noi noteremmo
    🔊
    voi notereste
    🔊
    loro noterebbero
    🔊
    Tempo composto

    notare condizionale passato

    io avrei notato
    🔊
    tu avresti notato
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe notato
    🔊
    noi avremmo notato
    🔊
    voi avreste notato
    🔊
    loro avrebbero notato
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo notare. Imperativ av verbet notare


    notare imperativo

    tu nota
    🔊
    noi notiamo
    🔊
    voi notate
    🔊

    notare congiuntivo esortativo

    Lei noti
    🔊
    Che lui/lei noti
    🔊
    Che loro notino
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!