🔍
    sense 1v
    sense 2v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Ha mirato al futuro con ottimismo. (Umberto Eco, Il nome della rosa)
    mirare :
    mi||re : (accento grave)

    indicativo mirare. Indikativ modus for verbet mirare


    Tempo semplice

    mirare presente

    io miro
    🔊
    tu miri
    🔊
    lui/lei/Lei mira
    🔊
    noi miriamo
    🔊
    voi mirate
    🔊
    loro mirano
    🔊
    Tempo semplice

    mirare imperfetto

    io miravo
    🔊
    tu miravi
    🔊
    lui/lei/Lei mirava
    🔊
    noi miravamo
    🔊
    voi miravate
    🔊
    loro miravano
    🔊

    Tempo semplice

    mirare futuro semplice

    io mirerò
    🔊
    tu mirerai
    🔊
    lui/lei/Lei mirerà
    🔊
    noi mireremo
    🔊
    voi mirerete
    🔊
    loro mireranno
    🔊
    Tempo semplice

    mirare passato remoto

    io mirai
    🔊
    tu mirasti
    🔊
    lui/lei/Lei mirò
    🔊
    noi mirammo
    🔊
    voi miraste
    🔊
    loro mirarono
    🔊

    Tempo composto

    mirare futuro anteriore

    io avrò mirato
    🔊
    tu avrai mirato
    🔊
    lui/lei/Lei avrà mirato
    🔊
    noi avremo mirato
    🔊
    voi avrete mirato
    🔊
    loro avranno mirato
    🔊
    Tempo composto

    mirare passato prossimo

    io ho mirato
    🔊
    tu hai mirato
    🔊
    lui/lei/Lei ha mirato
    🔊
    noi abbiamo mirato
    🔊
    voi avete mirato
    🔊
    loro hanno mirato
    🔊

    Tempo composto

    mirare trapassato prossimo

    io avevo mirato
    🔊
    tu avevi mirato
    🔊
    lui/lei/Lei aveva mirato
    🔊
    noi avevamo mirato
    🔊
    voi avevate mirato
    🔊
    loro avevano mirato
    🔊
    Tempo composto

    mirare trapassato remoto

    io ebbi mirato
    🔊
    tu avesti mirato
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe mirato
    🔊
    noi avemmo mirato
    🔊
    voi aveste mirato
    🔊
    loro ebbero mirato
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo mirare. Konjunktiv modus for verbet mirare


    Tempo semplice

    mirare congiuntivo presente

    io miri
    🔊
    tu miri
    🔊
    lui/lei/Lei miri
    🔊
    noi miriamo
    🔊
    voi miriate
    🔊
    loro mirino
    🔊
    Tempo semplice

    mirare congiuntivo imperfetto

    io mirassi
    🔊
    tu mirassi
    🔊
    lui/lei/Lei mirasse
    🔊
    noi mirassimo
    🔊
    voi miraste
    🔊
    loro mirassero
    🔊

    Tempo composto

    mirare congiuntivo passato

    io abbia mirato
    🔊
    tu abbia mirato
    🔊
    lui/lei/Lei abbia mirato
    🔊
    noi abbiamo mirato
    🔊
    voi abbiate mirato
    🔊
    loro abbiano mirato
    🔊
    Tempo composto

    mirare congiuntivo trapassato

    io avessi mirato
    🔊
    tu avessi mirato
    🔊
    lui/lei/Lei avesse mirato
    🔊
    noi avessimo mirato
    🔊
    voi aveste mirato
    🔊
    loro avessero mirato
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale mirare. Kondisjonalis av verbet mirare


    Tempo semplice

    mirare condizionale presente

    io mirerei
    🔊
    tu mireresti
    🔊
    lui/lei/Lei mirerebbe
    🔊
    noi mireremmo
    🔊
    voi mirereste
    🔊
    loro mirerebbero
    🔊
    Tempo composto

    mirare condizionale passato

    io avrei mirato
    🔊
    tu avresti mirato
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe mirato
    🔊
    noi avremmo mirato
    🔊
    voi avreste mirato
    🔊
    loro avrebbero mirato
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo mirare. Imperativ av verbet mirare


    mirare imperativo

    tu mira
    🔊
    noi miriamo
    🔊
    voi mirate
    🔊

    mirare congiuntivo esortativo

    Lei miri
    🔊
    Che lui/lei miri
    🔊
    Che loro mirino
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!