🔍
    sense 2v
    sense 1v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Ha mingito il cavallo prima della corsa. (Giosuè Carducci, Odi Barbare)
    verbo irregolare
    mingere :
    mìn|ge|re : (accento grave)

    indicativo mingere. Indikativ modus for verbet mingere


    Tempo semplice

    mingere presente

    io mingo
    🔊
    tu mingi
    🔊
    lui/lei/Lei minge
    🔊
    noi mingiamo
    🔊
    voi mingete
    🔊
    loro mingono
    🔊
    Tempo semplice

    mingere imperfetto

    io mingevo
    🔊
    tu mingevi
    🔊
    lui/lei/Lei mingeva
    🔊
    noi mingevamo
    🔊
    voi mingevate
    🔊
    loro mingevano
    🔊

    Tempo semplice

    mingere futuro semplice

    io mingerò
    🔊
    tu mingerai
    🔊
    lui/lei/Lei mingerà
    🔊
    noi mingeremo
    🔊
    voi mingerete
    🔊
    loro mingeranno
    🔊
    Tempo semplice

    mingere passato remoto

    io minsi
    🔊
    tu mingesti
    🔊
    lui/lei/Lei minse
    🔊
    noi mingemmo
    🔊
    voi mingeste
    🔊
    loro minsero
    🔊

    Tempo composto

    mingere futuro anteriore

    io avrò minto
    🔊
    tu avrai minto
    🔊
    lui/lei/Lei avrà minto
    🔊
    noi avremo minto
    🔊
    voi avrete minto
    🔊
    loro avranno minto
    🔊
    Tempo composto

    mingere passato prossimo

    io ho minto
    🔊
    tu hai minto
    🔊
    lui/lei/Lei ha minto
    🔊
    noi abbiamo minto
    🔊
    voi avete minto
    🔊
    loro hanno minto
    🔊

    Tempo composto

    mingere trapassato prossimo

    io avevo minto
    🔊
    tu avevi minto
    🔊
    lui/lei/Lei aveva minto
    🔊
    noi avevamo minto
    🔊
    voi avevate minto
    🔊
    loro avevano minto
    🔊
    Tempo composto

    mingere trapassato remoto

    io ebbi minto
    🔊
    tu avesti minto
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe minto
    🔊
    noi avemmo minto
    🔊
    voi aveste minto
    🔊
    loro ebbero minto
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo mingere. Konjunktiv modus for verbet mingere


    Tempo semplice

    mingere congiuntivo presente

    io minga
    🔊
    tu minga
    🔊
    lui/lei/Lei minga
    🔊
    noi mingiamo
    🔊
    voi mingiate
    🔊
    loro mingano
    🔊
    Tempo semplice

    mingere congiuntivo imperfetto

    io mingessi
    🔊
    tu mingessi
    🔊
    lui/lei/Lei mingesse
    🔊
    noi mingessimo
    🔊
    voi mingeste
    🔊
    loro mingessero
    🔊

    Tempo composto

    mingere congiuntivo passato

    io abbia minto
    🔊
    tu abbia minto
    🔊
    lui/lei/Lei abbia minto
    🔊
    noi abbiamo minto
    🔊
    voi abbiate minto
    🔊
    loro abbiano minto
    🔊
    Tempo composto

    mingere congiuntivo trapassato

    io avessi minto
    🔊
    tu avessi minto
    🔊
    lui/lei/Lei avesse minto
    🔊
    noi avessimo minto
    🔊
    voi aveste minto
    🔊
    loro avessero minto
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale mingere. Kondisjonalis av verbet mingere


    Tempo semplice

    mingere condizionale presente

    io mingerei
    🔊
    tu mingeresti
    🔊
    lui/lei/Lei mingerebbe
    🔊
    noi mingeremmo
    🔊
    voi mingereste
    🔊
    loro mingerebbero
    🔊
    Tempo composto

    mingere condizionale passato

    io avrei minto
    🔊
    tu avresti minto
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe minto
    🔊
    noi avremmo minto
    🔊
    voi avreste minto
    🔊
    loro avrebbero minto
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo mingere. Imperativ av verbet mingere


    mingere imperativo

    tu mingi
    🔊
    noi mingiamo
    🔊
    voi mingete
    🔊

    mingere congiuntivo esortativo

    Lei minga
    🔊
    Che lui/lei minga
    🔊
    Che loro mingano
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!