På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
Il gatto ha miagolato per cibo. (Umberto Eco, Il nome della rosa)
miagolare :
mia|go|là|re
: (accento grave)
indicativo miagolare. Indikativ modus for verbet miagolare
Tempo semplice
miagolare presente |
||
io | miagolo |
🔊
|
tu | miagoli |
🔊
|
lui/lei/Lei | miagola |
🔊
|
noi | miagoliamo |
🔊
|
voi | miagolate |
🔊
|
loro | miagolano |
🔊
|
Tempo semplice
miagolare imperfetto |
||
io | miagolavo |
🔊
|
tu | miagolavi |
🔊
|
lui/lei/Lei | miagolava |
🔊
|
noi | miagolavamo |
🔊
|
voi | miagolavate |
🔊
|
loro | miagolavano |
🔊
|
Tempo semplice
miagolare futuro semplice |
||
io | miagolerò |
🔊
|
tu | miagolerai |
🔊
|
lui/lei/Lei | miagolerà |
🔊
|
noi | miagoleremo |
🔊
|
voi | miagolerete |
🔊
|
loro | miagoleranno |
🔊
|
Tempo semplice
miagolare passato remoto |
||
io | miagolai |
🔊
|
tu | miagolasti |
🔊
|
lui/lei/Lei | miagolò |
🔊
|
noi | miagolammo |
🔊
|
voi | miagolaste |
🔊
|
loro | miagolarono |
🔊
|
Tempo composto
miagolare futuro anteriore |
||
io | avrò miagolato |
🔊
|
tu | avrai miagolato |
🔊
|
lui/lei/Lei | avrà miagolato |
🔊
|
noi | avremo miagolato |
🔊
|
voi | avrete miagolato |
🔊
|
loro | avranno miagolato |
🔊
|
Tempo composto
miagolare passato prossimo |
||
io | ho miagolato |
🔊
|
tu | hai miagolato |
🔊
|
lui/lei/Lei | ha miagolato |
🔊
|
noi | abbiamo miagolato |
🔊
|
voi | avete miagolato |
🔊
|
loro | hanno miagolato |
🔊
|
Tempo composto
miagolare trapassato prossimo |
||
io | avevo miagolato |
🔊
|
tu | avevi miagolato |
🔊
|
lui/lei/Lei | aveva miagolato |
🔊
|
noi | avevamo miagolato |
🔊
|
voi | avevate miagolato |
🔊
|
loro | avevano miagolato |
🔊
|
Tempo composto
miagolare trapassato remoto |
||
io | ebbi miagolato |
🔊
|
tu | avesti miagolato |
🔊
|
lui/lei/Lei | ebbe miagolato |
🔊
|
noi | avemmo miagolato |
🔊
|
voi | aveste miagolato |
🔊
|
loro | ebbero miagolato |
🔊
|
Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb
Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.
congiuntivo miagolare. Konjunktiv modus for verbet miagolare
Tempo semplice
miagolare congiuntivo presente |
||
io | miagoli |
🔊
|
tu | miagoli |
🔊
|
lui/lei/Lei | miagoli |
🔊
|
noi | miagoliamo |
🔊
|
voi | miagoliate |
🔊
|
loro | miagolino |
🔊
|
Tempo semplice
miagolare congiuntivo imperfetto |
||
io | miagolassi |
🔊
|
tu | miagolassi |
🔊
|
lui/lei/Lei | miagolasse |
🔊
|
noi | miagolassimo |
🔊
|
voi | miagolaste |
🔊
|
loro | miagolassero |
🔊
|
Tempo composto
miagolare congiuntivo passato |
||
io | abbia miagolato |
🔊
|
tu | abbia miagolato |
🔊
|
lui/lei/Lei | abbia miagolato |
🔊
|
noi | abbiamo miagolato |
🔊
|
voi | abbiate miagolato |
🔊
|
loro | abbiano miagolato |
🔊
|
Tempo composto
miagolare congiuntivo trapassato |
||
io | avessi miagolato |
🔊
|
tu | avessi miagolato |
🔊
|
lui/lei/Lei | avesse miagolato |
🔊
|
noi | avessimo miagolato |
🔊
|
voi | aveste miagolato |
🔊
|
loro | avessero miagolato |
🔊
|
Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb
Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.
condizionale miagolare. Kondisjonalis av verbet miagolare
Tempo semplice
miagolare condizionale presente |
||
io | miagolerei |
🔊
|
tu | miagoleresti |
🔊
|
lui/lei/Lei | miagolerebbe |
🔊
|
noi | miagoleremmo |
🔊
|
voi | miagolereste |
🔊
|
loro | miagolerebbero |
🔊
|
Tempo composto
miagolare condizionale passato |
||
io | avrei miagolato |
🔊
|
tu | avresti miagolato |
🔊
|
lui/lei/Lei | avrebbe miagolato |
🔊
|
noi | avremmo miagolato |
🔊
|
voi | avreste miagolato |
🔊
|
loro | avrebbero miagolato |
🔊
|
Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb
Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.
imperativo miagolare. Imperativ av verbet miagolare
miagolare imperativo |
||
tu | miagola |
🔊
|
noi | miagoliamo |
🔊
|
voi | miagolate |
🔊
|
miagolare congiuntivo esortativo |
||
Lei | miagoli |
🔊
|
Che lui/lei | miagoli |
🔊
|
Che loro | miagolino |
🔊
|
Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb
Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.
Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!
Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!