🔍
    sense 1v
    sense 2v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Le stelle hanno luccicato nel cielo notturno. (Alessandro Manzoni, I Promessi Sposi)
    luccicare :
    luc|ci||re : (accento grave)

    indicativo luccicare. Indikativ modus for verbet luccicare


    Tempo semplice

    luccicare presente

    io luccico
    🔊
    tu luccichi
    🔊
    lui/lei/Lei luccica
    🔊
    noi luccichiamo
    🔊
    voi luccicate
    🔊
    loro luccicano
    🔊
    Tempo semplice

    luccicare imperfetto

    io luccicavo
    🔊
    tu luccicavi
    🔊
    lui/lei/Lei luccicava
    🔊
    noi luccicavamo
    🔊
    voi luccicavate
    🔊
    loro luccicavano
    🔊

    Tempo semplice

    luccicare futuro semplice

    io luccicherò
    🔊
    tu luccicherai
    🔊
    lui/lei/Lei luccicherà
    🔊
    noi luccicheremo
    🔊
    voi luccicherete
    🔊
    loro luccicheranno
    🔊
    Tempo semplice

    luccicare passato remoto

    io luccicai
    🔊
    tu luccicasti
    🔊
    lui/lei/Lei luccicò
    🔊
    noi luccicammo
    🔊
    voi luccicaste
    🔊
    loro luccicarono
    🔊

    Tempo composto

    luccicare futuro anteriore

    io avrò luccicato
    🔊
    tu avrai luccicato
    🔊
    lui/lei/Lei avrà luccicato
    🔊
    noi avremo luccicato
    🔊
    voi avrete luccicato
    🔊
    loro avranno luccicato
    🔊
    Tempo composto

    luccicare passato prossimo

    io ho luccicato
    🔊
    tu hai luccicato
    🔊
    lui/lei/Lei ha luccicato
    🔊
    noi abbiamo luccicato
    🔊
    voi avete luccicato
    🔊
    loro hanno luccicato
    🔊

    Tempo composto

    luccicare trapassato prossimo

    io avevo luccicato
    🔊
    tu avevi luccicato
    🔊
    lui/lei/Lei aveva luccicato
    🔊
    noi avevamo luccicato
    🔊
    voi avevate luccicato
    🔊
    loro avevano luccicato
    🔊
    Tempo composto

    luccicare trapassato remoto

    io ebbi luccicato
    🔊
    tu avesti luccicato
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe luccicato
    🔊
    noi avemmo luccicato
    🔊
    voi aveste luccicato
    🔊
    loro ebbero luccicato
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo luccicare. Konjunktiv modus for verbet luccicare


    Tempo semplice

    luccicare congiuntivo presente

    io luccichi
    🔊
    tu luccichi
    🔊
    lui/lei/Lei luccichi
    🔊
    noi luccichiamo
    🔊
    voi luccichiate
    🔊
    loro luccichino
    🔊
    Tempo semplice

    luccicare congiuntivo imperfetto

    io luccicassi
    🔊
    tu luccicassi
    🔊
    lui/lei/Lei luccicasse
    🔊
    noi luccicassimo
    🔊
    voi luccicaste
    🔊
    loro luccicassero
    🔊

    Tempo composto

    luccicare congiuntivo passato

    io abbia luccicato
    🔊
    tu abbia luccicato
    🔊
    lui/lei/Lei abbia luccicato
    🔊
    noi abbiamo luccicato
    🔊
    voi abbiate luccicato
    🔊
    loro abbiano luccicato
    🔊
    Tempo composto

    luccicare congiuntivo trapassato

    io avessi luccicato
    🔊
    tu avessi luccicato
    🔊
    lui/lei/Lei avesse luccicato
    🔊
    noi avessimo luccicato
    🔊
    voi aveste luccicato
    🔊
    loro avessero luccicato
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale luccicare. Kondisjonalis av verbet luccicare


    Tempo semplice

    luccicare condizionale presente

    io luccicherei
    🔊
    tu luccicheresti
    🔊
    lui/lei/Lei luccicherebbe
    🔊
    noi luccicheremmo
    🔊
    voi luccichereste
    🔊
    loro luccicherebbero
    🔊
    Tempo composto

    luccicare condizionale passato

    io avrei luccicato
    🔊
    tu avresti luccicato
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe luccicato
    🔊
    noi avremmo luccicato
    🔊
    voi avreste luccicato
    🔊
    loro avrebbero luccicato
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo luccicare. Imperativ av verbet luccicare


    luccicare imperativo

    tu luccica
    🔊
    noi luccichiamo
    🔊
    voi luccicate
    🔊

    luccicare congiuntivo esortativo

    Lei luccichi
    🔊
    Che lui/lei luccichi
    🔊
    Che loro luccichino
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!