🔍
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    È infurbito dal successo. (Alessandro Manzoni, I Promessi Sposi)
    infurbire :
    in|fur||re : (accento grave)

    indicativo infurbire. Indikativ modus for verbet infurbire


    Tempo semplice

    Presente infurbire

    io infurbisco
    🔊
    tu infurbisci
    🔊
    lui/lei/Lei infurbisce
    🔊
    noi infurbiamo
    🔊
    voi infurbite
    🔊
    loro infurbiscono
    🔊
    Tempo semplice

    Imperfetto infurbire

    io infurbivo
    🔊
    tu infurbivi
    🔊
    lui/lei/Lei infurbiva
    🔊
    noi infurbivamo
    🔊
    voi infurbivate
    🔊
    loro infurbivano
    🔊

    Tempo semplice

    Futuro semplice infurbire

    io infurbirò
    🔊
    tu infurbirai
    🔊
    lui/lei/Lei infurbirà
    🔊
    noi infurbiremo
    🔊
    voi infurbirete
    🔊
    loro infurbiranno
    🔊
    Tempo semplice

    Passato remoto infurbire

    io infurbii
    🔊
    tu infurbisti
    🔊
    lui/lei/Lei infurbì
    🔊
    noi infurbimmo
    🔊
    voi infurbiste
    🔊
    loro infurbirono
    🔊

    Tempo composto

    Futuro anteriore infurbire

    io avrò infurbito
    🔊
    tu avrai infurbito
    🔊
    lui/lei/Lei avrà infurbito
    🔊
    noi avremo infurbito
    🔊
    voi avrete infurbito
    🔊
    loro avranno infurbito
    🔊
    Tempo composto

    Passato prossimo infurbire

    io ho infurbito
    🔊
    tu hai infurbito
    🔊
    lui/lei/Lei ha infurbito
    🔊
    noi abbiamo infurbito
    🔊
    voi avete infurbito
    🔊
    loro hanno infurbito
    🔊

    Tempo composto

    Trapassato prossimo infurbire

    io avevo infurbito
    🔊
    tu avevi infurbito
    🔊
    lui/lei/Lei aveva infurbito
    🔊
    noi avevamo infurbito
    🔊
    voi avevate infurbito
    🔊
    loro avevano infurbito
    🔊
    Tempo composto

    Trapassato remoto infurbire

    io ebbi infurbito
    🔊
    tu avesti infurbito
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe infurbito
    🔊
    noi avemmo infurbito
    🔊
    voi aveste infurbito
    🔊
    loro ebbero infurbito
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo infurbire. Konjunktiv modus for verbet infurbire


    Tempo semplice

    Congiuntivo presente infurbire

    io infurbisca
    🔊
    tu infurbisca
    🔊
    lui/lei/Lei infurbisca
    🔊
    noi infurbiamo
    🔊
    voi infurbiate
    🔊
    loro infurbiscano
    🔊
    Tempo semplice

    Congiuntivo imperfetto infurbire

    io infurbissi
    🔊
    tu infurbissi
    🔊
    lui/lei/Lei infurbisse
    🔊
    noi infurbissimo
    🔊
    voi infurbiste
    🔊
    loro infurbissero
    🔊

    Tempo composto

    Congiuntivo passato infurbire

    io abbia infurbito
    🔊
    tu abbia infurbito
    🔊
    lui/lei/Lei abbia infurbito
    🔊
    noi abbiamo infurbito
    🔊
    voi abbiate infurbito
    🔊
    loro abbiano infurbito
    🔊
    Tempo composto

    Congiuntivo trapassato infurbire

    io avessi infurbito
    🔊
    tu avessi infurbito
    🔊
    lui/lei/Lei avesse infurbito
    🔊
    noi avessimo infurbito
    🔊
    voi aveste infurbito
    🔊
    loro avessero infurbito
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale infurbire. Kondisjonalis av verbet infurbire


    Tempo semplice

    Condizionale presente infurbire

    io infurbirei
    🔊
    tu infurbiresti
    🔊
    lui/lei/Lei infurbirebbe
    🔊
    noi infurbiremmo
    🔊
    voi infurbireste
    🔊
    loro infurbirebbero
    🔊
    Tempo composto

    Condizionale passato infurbire

    io avrei infurbito
    🔊
    tu avresti infurbito
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe infurbito
    🔊
    noi avremmo infurbito
    🔊
    voi avreste infurbito
    🔊
    loro avrebbero infurbito
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo infurbire. Imperativ av verbet infurbire


    Imperativo infurbire

    tu infurbisci
    🔊
    noi infurbiamo
    🔊
    voi infurbite
    🔊

    Congiuntivo infurbire

    Lei infurbisca
    🔊
    Che lui/lei infurbisca
    🔊
    Che loro infurbiscano
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    L'imperativo è un modo verbale essenziale nella lingua italiana, utilizzato per dare ordini, istruzioni o consigli. Si forma per la seconda persona singolare, la seconda persona plurale e la prima persona plurale.
    Ad esempio, frasi come "Fai attenzione!" o "Parlate lentamente!" mostrano come l'imperativo possa essere utilizzato per comunicare in modo diretto e chiaro. Anche la forma "Andiamo!" per esprimere un invito a fare qualcosa insieme è un esempio di imperativo.
    Tuttavia, è importante notare che l'imperativo non ha forme per la terza persona singolare e plurale. Per questi casi, si usa il congiuntivo esortativo, che serve a esprimere desideri o raccomandazioni in modo più gentile.
    Questa caratteristica rende l'italiano unico, poiché il congiuntivo esortativo aggiunge un tocco di cortesia e delicatezza alle conversazioni. Conoscere l'imperativo e il suo utilizzo appropriato è fondamentale per comunicare efficacemente e mantenere un tono amichevole nelle interazioni quotidiane.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!