🔍
    sense 2v
    sense 1v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    È infurbito dal successo. (Alessandro Manzoni, I Promessi Sposi)
    infurbire :
    in|fur||re : (accento grave)

    indicativo infurbire. Indikativ modus for verbet infurbire


    Tempo semplice

    infurbire presente

    io infurbisco
    🔊
    tu infurbisci
    🔊
    lui/lei/Lei infurbisce
    🔊
    noi infurbiamo
    🔊
    voi infurbite
    🔊
    loro infurbiscono
    🔊
    Tempo semplice

    infurbire imperfetto

    io infurbivo
    🔊
    tu infurbivi
    🔊
    lui/lei/Lei infurbiva
    🔊
    noi infurbivamo
    🔊
    voi infurbivate
    🔊
    loro infurbivano
    🔊

    Tempo semplice

    infurbire futuro semplice

    io infurbirò
    🔊
    tu infurbirai
    🔊
    lui/lei/Lei infurbirà
    🔊
    noi infurbiremo
    🔊
    voi infurbirete
    🔊
    loro infurbiranno
    🔊
    Tempo semplice

    infurbire passato remoto

    io infurbii
    🔊
    tu infurbisti
    🔊
    lui/lei/Lei infurbì
    🔊
    noi infurbimmo
    🔊
    voi infurbiste
    🔊
    loro infurbirono
    🔊

    Tempo composto

    infurbire futuro anteriore

    io avrò infurbito
    🔊
    tu avrai infurbito
    🔊
    lui/lei/Lei avrà infurbito
    🔊
    noi avremo infurbito
    🔊
    voi avrete infurbito
    🔊
    loro avranno infurbito
    🔊
    Tempo composto

    infurbire passato prossimo

    io ho infurbito
    🔊
    tu hai infurbito
    🔊
    lui/lei/Lei ha infurbito
    🔊
    noi abbiamo infurbito
    🔊
    voi avete infurbito
    🔊
    loro hanno infurbito
    🔊

    Tempo composto

    infurbire trapassato prossimo

    io avevo infurbito
    🔊
    tu avevi infurbito
    🔊
    lui/lei/Lei aveva infurbito
    🔊
    noi avevamo infurbito
    🔊
    voi avevate infurbito
    🔊
    loro avevano infurbito
    🔊
    Tempo composto

    infurbire trapassato remoto

    io ebbi infurbito
    🔊
    tu avesti infurbito
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe infurbito
    🔊
    noi avemmo infurbito
    🔊
    voi aveste infurbito
    🔊
    loro ebbero infurbito
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo infurbire. Konjunktiv modus for verbet infurbire


    Tempo semplice

    infurbire congiuntivo presente

    io infurbisca
    🔊
    tu infurbisca
    🔊
    lui/lei/Lei infurbisca
    🔊
    noi infurbiamo
    🔊
    voi infurbiate
    🔊
    loro infurbiscano
    🔊
    Tempo semplice

    infurbire congiuntivo imperfetto

    io infurbissi
    🔊
    tu infurbissi
    🔊
    lui/lei/Lei infurbisse
    🔊
    noi infurbissimo
    🔊
    voi infurbiste
    🔊
    loro infurbissero
    🔊

    Tempo composto

    infurbire congiuntivo passato

    io abbia infurbito
    🔊
    tu abbia infurbito
    🔊
    lui/lei/Lei abbia infurbito
    🔊
    noi abbiamo infurbito
    🔊
    voi abbiate infurbito
    🔊
    loro abbiano infurbito
    🔊
    Tempo composto

    infurbire congiuntivo trapassato

    io avessi infurbito
    🔊
    tu avessi infurbito
    🔊
    lui/lei/Lei avesse infurbito
    🔊
    noi avessimo infurbito
    🔊
    voi aveste infurbito
    🔊
    loro avessero infurbito
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale infurbire. Kondisjonalis av verbet infurbire


    Tempo semplice

    infurbire condizionale presente

    io infurbirei
    🔊
    tu infurbiresti
    🔊
    lui/lei/Lei infurbirebbe
    🔊
    noi infurbiremmo
    🔊
    voi infurbireste
    🔊
    loro infurberebbero
    🔊
    Tempo composto

    infurbire condizionale passato

    io avrei infurbito
    🔊
    tu avresti infurbito
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe infurbito
    🔊
    noi avremmo infurbito
    🔊
    voi avreste infurbito
    🔊
    loro avrebbero infurbito
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo infurbire. Imperativ av verbet infurbire


    infurbire imperativo

    tu infurbi
    🔊
    noi infurbiamo
    🔊
    voi infurbite
    🔊

    infurbire congiuntivo esortativo

    Lei infurbisca
    🔊
    Che lui/lei infurbisca
    🔊
    Che loro infurbiscano
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!