På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
Lo hanno illuso con false promesse. (Umberto Eco, Il nome della rosa)
verbo irregolare
illudere :
il|lù|de|re
: (accento grave)
indicativo illudere. Indikativ modus for verbet illudere
|
Tempo semplice
illudere presente |
||
| io | illudo |
🔊
|
| tu | illudi |
🔊
|
| lui/lei/Lei | illude |
🔊
|
| noi | illudiamo |
🔊
|
| voi | illudete |
🔊
|
| loro | illudono |
🔊
|
|
Tempo semplice
illudere imperfetto |
||
| io | illudevo |
🔊
|
| tu | illudevi |
🔊
|
| lui/lei/Lei | illudeva |
🔊
|
| noi | illudevamo |
🔊
|
| voi | illudevate |
🔊
|
| loro | illudevano |
🔊
|
|
Tempo semplice
illudere futuro semplice |
||
| io | illuderò |
🔊
|
| tu | illuderai |
🔊
|
| lui/lei/Lei | illuderà |
🔊
|
| noi | illuderemo |
🔊
|
| voi | illuderete |
🔊
|
| loro | illuderanno |
🔊
|
|
Tempo semplice
illudere passato remoto |
||
| io | illusi |
🔊
|
| tu | illudesti |
🔊
|
| lui/lei/Lei | illuse |
🔊
|
| noi | illudemmo |
🔊
|
| voi | illudeste |
🔊
|
| loro | illusero |
🔊
|
|
Tempo composto
illudere futuro anteriore |
||
| io | avrò illuso |
🔊
|
| tu | avrai illuso |
🔊
|
| lui/lei/Lei | avrà illuso |
🔊
|
| noi | avremo illuso |
🔊
|
| voi | avrete illuso |
🔊
|
| loro | avranno illuso |
🔊
|
|
Tempo composto
illudere passato prossimo |
||
| io | ho illuso |
🔊
|
| tu | hai illuso |
🔊
|
| lui/lei/Lei | ha illuso |
🔊
|
| noi | abbiamo illuso |
🔊
|
| voi | avete illuso |
🔊
|
| loro | hanno illuso |
🔊
|
|
Tempo composto
illudere trapassato prossimo |
||
| io | avevo illuso |
🔊
|
| tu | avevi illuso |
🔊
|
| lui/lei/Lei | aveva illuso |
🔊
|
| noi | avevamo illuso |
🔊
|
| voi | avevate illuso |
🔊
|
| loro | avevano illuso |
🔊
|
|
Tempo composto
illudere trapassato remoto |
||
| io | ebbi illuso |
🔊
|
| tu | avesti illuso |
🔊
|
| lui/lei/Lei | ebbe illuso |
🔊
|
| noi | avemmo illuso |
🔊
|
| voi | aveste illuso |
🔊
|
| loro | ebbero illuso |
🔊
|
Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb
Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.
congiuntivo illudere. Konjunktiv modus for verbet illudere
|
Tempo semplice
illudere congiuntivo presente |
||
| io | illuda |
🔊
|
| tu | illuda |
🔊
|
| lui/lei/Lei | illuda |
🔊
|
| noi | illudiamo |
🔊
|
| voi | illudiate |
🔊
|
| loro | illudano |
🔊
|
|
Tempo semplice
illudere congiuntivo imperfetto |
||
| io | illudessi |
🔊
|
| tu | illudessi |
🔊
|
| lui/lei/Lei | illudesse |
🔊
|
| noi | illudessimo |
🔊
|
| voi | illudeste |
🔊
|
| loro | illudessero |
🔊
|
|
Tempo composto
illudere congiuntivo passato |
||
| io | abbia illuso |
🔊
|
| tu | abbia illuso |
🔊
|
| lui/lei/Lei | abbia illuso |
🔊
|
| noi | abbiamo illuso |
🔊
|
| voi | abbiate illuso |
🔊
|
| loro | abbiano illuso |
🔊
|
|
Tempo composto
illudere congiuntivo trapassato |
||
| io | avessi illuso |
🔊
|
| tu | avessi illuso |
🔊
|
| lui/lei/Lei | avesse illuso |
🔊
|
| noi | avessimo illuso |
🔊
|
| voi | aveste illuso |
🔊
|
| loro | avessero illuso |
🔊
|
Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb
Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.
condizionale illudere. Kondisjonalis av verbet illudere
|
Tempo semplice
illudere condizionale presente |
||
| io | illuderei |
🔊
|
| tu | illuderesti |
🔊
|
| lui/lei/Lei | illuderebbe |
🔊
|
| noi | illuderemmo |
🔊
|
| voi | illudereste |
🔊
|
| loro | illuderebbero |
🔊
|
|
Tempo composto
illudere condizionale passato |
||
| io | avrei illuso |
🔊
|
| tu | avresti illuso |
🔊
|
| lui/lei/Lei | avrebbe illuso |
🔊
|
| noi | avremmo illuso |
🔊
|
| voi | avreste illuso |
🔊
|
| loro | avrebbero illuso |
🔊
|
Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb
Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.
imperativo illudere. Imperativ av verbet illudere
illudere imperativo |
||
| tu | illudi |
🔊
|
| noi | illudiamo |
🔊
|
| voi | illudete |
🔊
|
illudere congiuntivo esortativo |
||
| Lei | illuda |
🔊
|
| Che lui/lei | illuda |
🔊
|
| Che loro | illudano |
🔊
|
Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb
Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.
Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!
Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!