På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
La carta si è gualcita dopo essere stata piegata.
gualcire :
gual|cì|re
: (accento grave)
indicativo gualcire. Indikativ modus for verbet gualcire
Tempo semplice
Presente gualcire |
||
io | gualcisco |
🔊
|
tu | gualcisci |
🔊
|
lui/lei/Lei | gualcisce |
🔊
|
noi | gualciamo |
🔊
|
voi | gualcite |
🔊
|
loro | gualciscono |
🔊
|
Tempo semplice
Imperfetto gualcire |
||
io | gualcivo |
🔊
|
tu | gualcivi |
🔊
|
lui/lei/Lei | gualciva |
🔊
|
noi | gualcivamo |
🔊
|
voi | gualcivate |
🔊
|
loro | gualcivano |
🔊
|
Tempo semplice
Futuro semplice gualcire |
||
io | gualcirò |
🔊
|
tu | gualcirai |
🔊
|
lui/lei/Lei | gualcirà |
🔊
|
noi | gualciremo |
🔊
|
voi | gualcirete |
🔊
|
loro | gualciranno |
🔊
|
Tempo semplice
Passato remoto gualcire |
||
io | gualcii |
🔊
|
tu | gualcisti |
🔊
|
lui/lei/Lei | gualcì |
🔊
|
noi | gualcimmo |
🔊
|
voi | gualciste |
🔊
|
loro | gualcirono |
🔊
|
Tempo composto
Futuro anteriore gualcire |
||
io | sarò gualcito(a) |
🔊
|
tu | sarai gualcito(a) |
🔊
|
lui/lei/Lei | sarà gualcito(a) |
🔊
|
noi | saremo gualciti(e) |
🔊
|
voi | sarete gualciti(e) |
🔊
|
loro | saranno gualciti(e) |
🔊
|
Tempo composto
Passato prossimo gualcire |
||
io | sono gualcito(a) |
🔊
|
tu | sei gualcito(a) |
🔊
|
lui/lei/Lei | è gualcito(a) |
🔊
|
noi | siamo gualciti(e) |
🔊
|
voi | siete gualciti(e) |
🔊
|
loro | sono gualciti(e) |
🔊
|
Tempo composto
Trapassato prossimo gualcire |
||
io | ero gualcito(a) |
🔊
|
tu | eri gualcito(a) |
🔊
|
lui/lei/Lei | era gualcito(a) |
🔊
|
noi | eravamo gualciti(e) |
🔊
|
voi | eravate gualciti(e) |
🔊
|
loro | erano gualciti(e) |
🔊
|
Tempo composto
Trapassato remoto gualcire |
||
io | fui gualcito(a) |
🔊
|
tu | fosti gualcito(a) |
🔊
|
lui/lei/Lei | fu gualcito(a) |
🔊
|
noi | fummo gualciti(e) |
🔊
|
voi | foste gualciti(e) |
🔊
|
loro | furono gualciti(e) |
🔊
|
Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb
Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.
congiuntivo gualcire. Konjunktiv modus for verbet gualcire
Tempo semplice
Congiuntivo presente gualcire |
||
io | gualcisca |
🔊
|
tu | gualcisca |
🔊
|
lui/lei/Lei | gualcisca |
🔊
|
noi | gualciamo |
🔊
|
voi | gualciate |
🔊
|
loro | gualciscano |
🔊
|
Tempo semplice
Congiuntivo imperfetto gualcire |
||
io | gualcissi |
🔊
|
tu | gualcissi |
🔊
|
lui/lei/Lei | gualcisse |
🔊
|
noi | gualcissimo |
🔊
|
voi | gualciste |
🔊
|
loro | gualcissero |
🔊
|
Tempo composto
Congiuntivo passato gualcire |
||
io | sia gualcito(a) |
🔊
|
tu | sia gualcito(a) |
🔊
|
lui/lei/Lei | sia gualcito(a) |
🔊
|
noi | siamo gualciti(e) |
🔊
|
voi | siate gualciti(e) |
🔊
|
loro | siano gualciti(e) |
🔊
|
Tempo composto
Congiuntivo trapassato gualcire |
||
io | fossi gualcito(a) |
🔊
|
tu | fossi gualcito(a) |
🔊
|
lui/lei/Lei | fosse gualcito(a) |
🔊
|
noi | fossimo gualciti(e) |
🔊
|
voi | foste gualciti(e) |
🔊
|
loro | fossero gualciti(e) |
🔊
|
Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb
Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.
condizionale gualcire. Kondisjonalis av verbet gualcire
Tempo semplice
Condizionale presente gualcire |
||
io | gualcirei |
🔊
|
tu | gualciresti |
🔊
|
lui/lei/Lei | gualcirebbe |
🔊
|
noi | gualciremmo |
🔊
|
voi | gualcireste |
🔊
|
loro | gualcerebbero |
🔊
|
Tempo composto
Condizionale passato gualcire |
||
io | sarei gualcito(a) |
🔊
|
tu | saresti gualcito(a) |
🔊
|
lui/lei/Lei | sarebbe gualcito(a) |
🔊
|
noi | saremmo gualciti(e) |
🔊
|
voi | sareste gualciti(e) |
🔊
|
loro | sarebbero gualciti(e) |
🔊
|
Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb
Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.
imperativo gualcire. Imperativ av verbet gualcire
Imperativo gualcire |
||
tu | gualcisci |
🔊
|
noi | gualciamo |
🔊
|
voi | gualcite |
🔊
|
Congiuntivo gualcire |
||
Lei | gualcisca |
🔊
|
Che lui/lei | gualcisca |
🔊
|
Che loro | gualciscano |
🔊
|
Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb
Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.
Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!
Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!