🔍
    sense 1v
    sense 2v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Ha fumato un sigaro dopo cena. (Giosuè Carducci, Odi Barbare)
    fumare :
    fu||re : (accento grave)

    indicativo fumare. Indikativ modus for verbet fumare


    Tempo semplice

    fumare presente

    io fumo
    🔊
    tu fumi
    🔊
    lui/lei/Lei fuma
    🔊
    noi fumiamo
    🔊
    voi fumate
    🔊
    loro fumano
    🔊
    Tempo semplice

    fumare imperfetto

    io fumavo
    🔊
    tu fumavi
    🔊
    lui/lei/Lei fumava
    🔊
    noi fumavamo
    🔊
    voi fumavate
    🔊
    loro fumavano
    🔊

    Tempo semplice

    fumare futuro semplice

    io fumerò
    🔊
    tu fumerai
    🔊
    lui/lei/Lei fumerà
    🔊
    noi fumeremo
    🔊
    voi fumerete
    🔊
    loro fumeranno
    🔊
    Tempo semplice

    fumare passato remoto

    io fumai
    🔊
    tu fumasti
    🔊
    lui/lei/Lei fumò
    🔊
    noi fumammo
    🔊
    voi fumaste
    🔊
    loro fumarono
    🔊

    Tempo composto

    fumare futuro anteriore

    io avrò fumato
    🔊
    tu avrai fumato
    🔊
    lui/lei/Lei avrà fumato
    🔊
    noi avremo fumato
    🔊
    voi avrete fumato
    🔊
    loro avranno fumato
    🔊
    Tempo composto

    fumare passato prossimo

    io ho fumato
    🔊
    tu hai fumato
    🔊
    lui/lei/Lei ha fumato
    🔊
    noi abbiamo fumato
    🔊
    voi avete fumato
    🔊
    loro hanno fumato
    🔊

    Tempo composto

    fumare trapassato prossimo

    io avevo fumato
    🔊
    tu avevi fumato
    🔊
    lui/lei/Lei aveva fumato
    🔊
    noi avevamo fumato
    🔊
    voi avevate fumato
    🔊
    loro avevano fumato
    🔊
    Tempo composto

    fumare trapassato remoto

    io ebbi fumato
    🔊
    tu avesti fumato
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe fumato
    🔊
    noi avemmo fumato
    🔊
    voi aveste fumato
    🔊
    loro ebbero fumato
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo fumare. Konjunktiv modus for verbet fumare


    Tempo semplice

    fumare congiuntivo presente

    io fumi
    🔊
    tu fumi
    🔊
    lui/lei/Lei fumi
    🔊
    noi fumiamo
    🔊
    voi fumiate
    🔊
    loro fumino
    🔊
    Tempo semplice

    fumare congiuntivo imperfetto

    io fumassi
    🔊
    tu fumassi
    🔊
    lui/lei/Lei fumasse
    🔊
    noi fumassimo
    🔊
    voi fumaste
    🔊
    loro fumassero
    🔊

    Tempo composto

    fumare congiuntivo passato

    io abbia fumato
    🔊
    tu abbia fumato
    🔊
    lui/lei/Lei abbia fumato
    🔊
    noi abbiamo fumato
    🔊
    voi abbiate fumato
    🔊
    loro abbiano fumato
    🔊
    Tempo composto

    fumare congiuntivo trapassato

    io avessi fumato
    🔊
    tu avessi fumato
    🔊
    lui/lei/Lei avesse fumato
    🔊
    noi avessimo fumato
    🔊
    voi aveste fumato
    🔊
    loro avessero fumato
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale fumare. Kondisjonalis av verbet fumare


    Tempo semplice

    fumare condizionale presente

    io fumerei
    🔊
    tu fumeresti
    🔊
    lui/lei/Lei fumerebbe
    🔊
    noi fumeremmo
    🔊
    voi fumereste
    🔊
    loro fumerebbero
    🔊
    Tempo composto

    fumare condizionale passato

    io avrei fumato
    🔊
    tu avresti fumato
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe fumato
    🔊
    noi avremmo fumato
    🔊
    voi avreste fumato
    🔊
    loro avrebbero fumato
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo fumare. Imperativ av verbet fumare


    fumare imperativo

    tu fuma
    🔊
    noi fumiamo
    🔊
    voi fumate
    🔊

    fumare congiuntivo esortativo

    Lei fumi
    🔊
    Che lui/lei fumi
    🔊
    Che loro fumino
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!