🔍
    sense 1v
    sense 2v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Ha fuso i metalli. (Umberto Eco, Il nome della rosa)
    verbo irregolare
    fondere :
    fón|de|re : (accento acuto)

    indicativo fondere. Indikativ modus for verbet fondere


    Tempo semplice

    fondere presente

    io fondo
    🔊
    tu fondi
    🔊
    lui/lei/Lei fonde
    🔊
    noi fondiamo
    🔊
    voi fondete
    🔊
    loro fondono
    🔊
    Tempo semplice

    fondere imperfetto

    io fondevo
    🔊
    tu fondevi
    🔊
    lui/lei/Lei fondeva
    🔊
    noi fondevamo
    🔊
    voi fondevate
    🔊
    loro fondevano
    🔊

    Tempo semplice

    fondere futuro semplice

    io fonderò
    🔊
    tu fonderai
    🔊
    lui/lei/Lei fonderà
    🔊
    noi fonderemo
    🔊
    voi fonderete
    🔊
    loro fonderanno
    🔊
    Tempo semplice

    fondere passato remoto

    io fusi
    🔊
    tu fondesti
    🔊
    lui/lei/Lei fuse
    🔊
    noi fondemmo
    🔊
    voi fondeste
    🔊
    loro fusero
    🔊

    Tempo composto

    fondere futuro anteriore

    io avrò fuso
    🔊
    tu avrai fuso
    🔊
    lui/lei/Lei avrà fuso
    🔊
    noi avremo fuso
    🔊
    voi avrete fuso
    🔊
    loro avranno fuso
    🔊
    Tempo composto

    fondere passato prossimo

    io ho fuso
    🔊
    tu hai fuso
    🔊
    lui/lei/Lei ha fuso
    🔊
    noi abbiamo fuso
    🔊
    voi avete fuso
    🔊
    loro hanno fuso
    🔊

    Tempo composto

    fondere trapassato prossimo

    io avevo fuso
    🔊
    tu avevi fuso
    🔊
    lui/lei/Lei aveva fuso
    🔊
    noi avevamo fuso
    🔊
    voi avevate fuso
    🔊
    loro avevano fuso
    🔊
    Tempo composto

    fondere trapassato remoto

    io ebbi fuso
    🔊
    tu avesti fuso
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe fuso
    🔊
    noi avemmo fuso
    🔊
    voi aveste fuso
    🔊
    loro ebbero fuso
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo fondere. Konjunktiv modus for verbet fondere


    Tempo semplice

    fondere congiuntivo presente

    io fonda
    🔊
    tu fonda
    🔊
    lui/lei/Lei fonda
    🔊
    noi fondiamo
    🔊
    voi fondiate
    🔊
    loro fondano
    🔊
    Tempo semplice

    fondere congiuntivo imperfetto

    io fondessi
    🔊
    tu fondessi
    🔊
    lui/lei/Lei fondesse
    🔊
    noi fondessimo
    🔊
    voi fondeste
    🔊
    loro fondessero
    🔊

    Tempo composto

    fondere congiuntivo passato

    io abbia fuso
    🔊
    tu abbia fuso
    🔊
    lui/lei/Lei abbia fuso
    🔊
    noi abbiamo fuso
    🔊
    voi abbiate fuso
    🔊
    loro abbiano fuso
    🔊
    Tempo composto

    fondere congiuntivo trapassato

    io avessi fuso
    🔊
    tu avessi fuso
    🔊
    lui/lei/Lei avesse fuso
    🔊
    noi avessimo fuso
    🔊
    voi aveste fuso
    🔊
    loro avessero fuso
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale fondere. Kondisjonalis av verbet fondere


    Tempo semplice

    fondere condizionale presente

    io fonderei
    🔊
    tu fonderesti
    🔊
    lui/lei/Lei fonderebbe
    🔊
    noi fonderemmo
    🔊
    voi fondereste
    🔊
    loro fonderebbero
    🔊
    Tempo composto

    fondere condizionale passato

    io avrei fuso
    🔊
    tu avresti fuso
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe fuso
    🔊
    noi avremmo fuso
    🔊
    voi avreste fuso
    🔊
    loro avrebbero fuso
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo fondere. Imperativ av verbet fondere


    fondere imperativo

    tu fondi
    🔊
    noi fondiamo
    🔊
    voi fondete
    🔊

    fondere congiuntivo esortativo

    Lei fonda
    🔊
    Che lui/lei fonda
    🔊
    Che loro fondano
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!