🔍
    sense 1v
    sense 2v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Hanno finito di lavorare tardi. (Giosuè Carducci, Odi Barbare)
    finire :
    fi||re : (accento grave)

    indicativo finire. Indikativ modus for verbet finire


    Tempo semplice

    finire presente

    io finisco
    🔊
    tu finisci
    🔊
    lui/lei/Lei finisce
    🔊
    noi finiamo
    🔊
    voi finite
    🔊
    loro finiscono
    🔊
    Tempo semplice

    finire imperfetto

    io finivo
    🔊
    tu finivi
    🔊
    lui/lei/Lei finiva
    🔊
    noi finivamo
    🔊
    voi finivate
    🔊
    loro finivano
    🔊

    Tempo semplice

    finire futuro semplice

    io finirò
    🔊
    tu finirai
    🔊
    lui/lei/Lei finirà
    🔊
    noi finiremo
    🔊
    voi finirete
    🔊
    loro finiranno
    🔊
    Tempo semplice

    finire passato remoto

    io finii
    🔊
    tu finisti
    🔊
    lui/lei/Lei finì
    🔊
    noi finimmo
    🔊
    voi finiste
    🔊
    loro finirono
    🔊

    Tempo composto

    finire futuro anteriore

    io avrò finito
    🔊
    tu avrai finito
    🔊
    lui/lei/Lei avrà finito
    🔊
    noi avremo finito
    🔊
    voi avrete finito
    🔊
    loro avranno finito
    🔊
    Tempo composto

    finire passato prossimo

    io ho finito
    🔊
    tu hai finito
    🔊
    lui/lei/Lei ha finito
    🔊
    noi abbiamo finito
    🔊
    voi avete finito
    🔊
    loro hanno finito
    🔊

    Tempo composto

    finire trapassato prossimo

    io avevo finito
    🔊
    tu avevi finito
    🔊
    lui/lei/Lei aveva finito
    🔊
    noi avevamo finito
    🔊
    voi avevate finito
    🔊
    loro avevano finito
    🔊
    Tempo composto

    finire trapassato remoto

    io ebbi finito
    🔊
    tu avesti finito
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe finito
    🔊
    noi avemmo finito
    🔊
    voi aveste finito
    🔊
    loro ebbero finito
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo finire. Konjunktiv modus for verbet finire


    Tempo semplice

    finire congiuntivo presente

    io finisca
    🔊
    tu finisca
    🔊
    lui/lei/Lei finisca
    🔊
    noi finiamo
    🔊
    voi finiate
    🔊
    loro finiscano
    🔊
    Tempo semplice

    finire congiuntivo imperfetto

    io finissi
    🔊
    tu finissi
    🔊
    lui/lei/Lei finisse
    🔊
    noi finissimo
    🔊
    voi finiste
    🔊
    loro finissero
    🔊

    Tempo composto

    finire congiuntivo passato

    io abbia finito
    🔊
    tu abbia finito
    🔊
    lui/lei/Lei abbia finito
    🔊
    noi abbiamo finito
    🔊
    voi abbiate finito
    🔊
    loro abbiano finito
    🔊
    Tempo composto

    finire congiuntivo trapassato

    io avessi finito
    🔊
    tu avessi finito
    🔊
    lui/lei/Lei avesse finito
    🔊
    noi avessimo finito
    🔊
    voi aveste finito
    🔊
    loro avessero finito
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale finire. Kondisjonalis av verbet finire


    Tempo semplice

    finire condizionale presente

    io finirei
    🔊
    tu finiresti
    🔊
    lui/lei/Lei finirebbe
    🔊
    noi finiremmo
    🔊
    voi finireste
    🔊
    loro finerebbero
    🔊
    Tempo composto

    finire condizionale passato

    io avrei finito
    🔊
    tu avresti finito
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe finito
    🔊
    noi avremmo finito
    🔊
    voi avreste finito
    🔊
    loro avrebbero finito
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo finire. Imperativ av verbet finire


    finire imperativo

    tu fini
    🔊
    noi finiamo
    🔊
    voi finite
    🔊

    finire congiuntivo esortativo

    Lei finisca
    🔊
    Che lui/lei finisca
    🔊
    Che loro finiscano
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!