🔍
    sense 1v
    sense 2v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Ha finto di essere malato. (Umberto Eco, Il nome della rosa)
    verbo irregolare
    fingere :
    fìn|ge|re : (accento grave)

    indicativo fingere. Indikativ modus for verbet fingere


    Tempo semplice

    fingere presente

    io fingo
    🔊
    tu fingi
    🔊
    lui/lei/Lei finge
    🔊
    noi fingiamo
    🔊
    voi fingete
    🔊
    loro fingono
    🔊
    Tempo semplice

    fingere imperfetto

    io fingevo
    🔊
    tu fingevi
    🔊
    lui/lei/Lei fingeva
    🔊
    noi fingevamo
    🔊
    voi fingevate
    🔊
    loro fingevano
    🔊

    Tempo semplice

    fingere futuro semplice

    io fingerò
    🔊
    tu fingerai
    🔊
    lui/lei/Lei fingerà
    🔊
    noi fingeremo
    🔊
    voi fingerete
    🔊
    loro fingeranno
    🔊
    Tempo semplice

    fingere passato remoto

    io finsi
    🔊
    tu fingesti
    🔊
    lui/lei/Lei finse
    🔊
    noi fingemmo
    🔊
    voi fingeste
    🔊
    loro finsero
    🔊

    Tempo composto

    fingere futuro anteriore

    io avrò finto
    🔊
    tu avrai finto
    🔊
    lui/lei/Lei avrà finto
    🔊
    noi avremo finto
    🔊
    voi avrete finto
    🔊
    loro avranno finto
    🔊
    Tempo composto

    fingere passato prossimo

    io ho finto
    🔊
    tu hai finto
    🔊
    lui/lei/Lei ha finto
    🔊
    noi abbiamo finto
    🔊
    voi avete finto
    🔊
    loro hanno finto
    🔊

    Tempo composto

    fingere trapassato prossimo

    io avevo finto
    🔊
    tu avevi finto
    🔊
    lui/lei/Lei aveva finto
    🔊
    noi avevamo finto
    🔊
    voi avevate finto
    🔊
    loro avevano finto
    🔊
    Tempo composto

    fingere trapassato remoto

    io ebbi finto
    🔊
    tu avesti finto
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe finto
    🔊
    noi avemmo finto
    🔊
    voi aveste finto
    🔊
    loro ebbero finto
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo fingere. Konjunktiv modus for verbet fingere


    Tempo semplice

    fingere congiuntivo presente

    io finga
    🔊
    tu finga
    🔊
    lui/lei/Lei finga
    🔊
    noi fingiamo
    🔊
    voi fingiate
    🔊
    loro fingano
    🔊
    Tempo semplice

    fingere congiuntivo imperfetto

    io fingessi
    🔊
    tu fingessi
    🔊
    lui/lei/Lei fingesse
    🔊
    noi fingessimo
    🔊
    voi fingeste
    🔊
    loro fingessero
    🔊

    Tempo composto

    fingere congiuntivo passato

    io abbia finto
    🔊
    tu abbia finto
    🔊
    lui/lei/Lei abbia finto
    🔊
    noi abbiamo finto
    🔊
    voi abbiate finto
    🔊
    loro abbiano finto
    🔊
    Tempo composto

    fingere congiuntivo trapassato

    io avessi finto
    🔊
    tu avessi finto
    🔊
    lui/lei/Lei avesse finto
    🔊
    noi avessimo finto
    🔊
    voi aveste finto
    🔊
    loro avessero finto
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale fingere. Kondisjonalis av verbet fingere


    Tempo semplice

    fingere condizionale presente

    io fingerei
    🔊
    tu fingeresti
    🔊
    lui/lei/Lei fingerebbe
    🔊
    noi fingeremmo
    🔊
    voi fingereste
    🔊
    loro fingerebbero
    🔊
    Tempo composto

    fingere condizionale passato

    io avrei finto
    🔊
    tu avresti finto
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe finto
    🔊
    noi avremmo finto
    🔊
    voi avreste finto
    🔊
    loro avrebbero finto
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo fingere. Imperativ av verbet fingere


    fingere imperativo

    tu fingi
    🔊
    noi fingiamo
    🔊
    voi fingete
    🔊

    fingere congiuntivo esortativo

    Lei finga
    🔊
    Che lui/lei finga
    🔊
    Che loro fingano
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!