🔍
    sense 1v
    sense 2v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Mi fido sempre dei miei amici.
    fidare :
    fi||re : (accento grave)

    indicativo fidare. Indikativ modus for verbet fidare


    Tempo semplice

    fidare presente

    io fido
    🔊
    tu fidi
    🔊
    lui/lei/Lei fida
    🔊
    noi fidiamo
    🔊
    voi fidate
    🔊
    loro fidano
    🔊
    Tempo semplice

    fidare imperfetto

    io fidavo
    🔊
    tu fidavi
    🔊
    lui/lei/Lei fidava
    🔊
    noi fidavamo
    🔊
    voi fidavate
    🔊
    loro fidavano
    🔊

    Tempo semplice

    fidare futuro semplice

    io fiderò
    🔊
    tu fiderai
    🔊
    lui/lei/Lei fiderà
    🔊
    noi fideremo
    🔊
    voi fiderete
    🔊
    loro fideranno
    🔊
    Tempo semplice

    fidare passato remoto

    io fidai
    🔊
    tu fidasti
    🔊
    lui/lei/Lei fidò
    🔊
    noi fidammo
    🔊
    voi fidaste
    🔊
    loro fidarono
    🔊

    Tempo composto

    fidare futuro anteriore

    io avrò fidato
    🔊
    tu avrai fidato
    🔊
    lui/lei/Lei avrà fidato
    🔊
    noi avremo fidato
    🔊
    voi avrete fidato
    🔊
    loro avranno fidato
    🔊
    Tempo composto

    fidare passato prossimo

    io ho fidato
    🔊
    tu hai fidato
    🔊
    lui/lei/Lei ha fidato
    🔊
    noi abbiamo fidato
    🔊
    voi avete fidato
    🔊
    loro hanno fidato
    🔊

    Tempo composto

    fidare trapassato prossimo

    io avevo fidato
    🔊
    tu avevi fidato
    🔊
    lui/lei/Lei aveva fidato
    🔊
    noi avevamo fidato
    🔊
    voi avevate fidato
    🔊
    loro avevano fidato
    🔊
    Tempo composto

    fidare trapassato remoto

    io ebbi fidato
    🔊
    tu avesti fidato
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe fidato
    🔊
    noi avemmo fidato
    🔊
    voi aveste fidato
    🔊
    loro ebbero fidato
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo fidare. Konjunktiv modus for verbet fidare


    Tempo semplice

    fidare congiuntivo presente

    io fidi
    🔊
    tu fidi
    🔊
    lui/lei/Lei fidi
    🔊
    noi fidiamo
    🔊
    voi fidiate
    🔊
    loro fidino
    🔊
    Tempo semplice

    fidare congiuntivo imperfetto

    io fidassi
    🔊
    tu fidassi
    🔊
    lui/lei/Lei fidasse
    🔊
    noi fidassimo
    🔊
    voi fidaste
    🔊
    loro fidassero
    🔊

    Tempo composto

    fidare congiuntivo passato

    io abbia fidato
    🔊
    tu abbia fidato
    🔊
    lui/lei/Lei abbia fidato
    🔊
    noi abbiamo fidato
    🔊
    voi abbiate fidato
    🔊
    loro abbiano fidato
    🔊
    Tempo composto

    fidare congiuntivo trapassato

    io avessi fidato
    🔊
    tu avessi fidato
    🔊
    lui/lei/Lei avesse fidato
    🔊
    noi avessimo fidato
    🔊
    voi aveste fidato
    🔊
    loro avessero fidato
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale fidare. Kondisjonalis av verbet fidare


    Tempo semplice

    fidare condizionale presente

    io fiderei
    🔊
    tu fideresti
    🔊
    lui/lei/Lei fiderebbe
    🔊
    noi fideremmo
    🔊
    voi fidereste
    🔊
    loro fiderebbero
    🔊
    Tempo composto

    fidare condizionale passato

    io avrei fidato
    🔊
    tu avresti fidato
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe fidato
    🔊
    noi avremmo fidato
    🔊
    voi avreste fidato
    🔊
    loro avrebbero fidato
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo fidare. Imperativ av verbet fidare


    fidare imperativo

    tu fida
    🔊
    noi fidiamo
    🔊
    voi fidate
    🔊

    fidare congiuntivo esortativo

    Lei fidi
    🔊
    Che lui/lei fidi
    🔊
    Che loro fidino
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!