🔍
    sense 1v
    sense 2v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Sono stati felici durante le vacanze. (Umberto Eco, Il nome della rosa)
    verbo irregolare
    essere :
    ès|se|re : (accento grave)

    indicativo essere. Indikativ modus for verbet essere


    Tempo semplice

    essere presente

    io sono
    🔊
    tu sei
    🔊
    lui/lei/Lei è
    🔊
    noi siamo
    🔊
    voi siete
    🔊
    loro sono
    🔊
    Tempo semplice

    essere imperfetto

    io ero
    🔊
    tu eri
    🔊
    lui/lei/Lei era
    🔊
    noi eravamo
    🔊
    voi eravate
    🔊
    loro erano
    🔊

    Tempo semplice

    essere futuro semplice

    io sarò
    🔊
    tu sarai
    🔊
    lui/lei/Lei sarà
    🔊
    noi saremo
    🔊
    voi sarete
    🔊
    loro saranno
    🔊
    Tempo semplice

    essere passato remoto

    io fui
    🔊
    tu fosti
    🔊
    lui/lei/Lei fu
    🔊
    noi fummo
    🔊
    voi foste
    🔊
    loro furono
    🔊

    Tempo composto

    essere futuro anteriore

    io sarò stato(a)
    🔊
    tu sarai stato(a)
    🔊
    lui/lei/Lei sarà stato(a)
    🔊
    noi saremo stati(e)
    🔊
    voi sarete stati(e)
    🔊
    loro saranno stati(e)
    🔊
    Tempo composto

    essere passato prossimo

    io sono stato(a)
    🔊
    tu sei stato(a)
    🔊
    lui/lei/Lei è stato(a)
    🔊
    noi siamo stati(e)
    🔊
    voi siete stati(e)
    🔊
    loro sono stati(e)
    🔊

    Tempo composto

    essere trapassato prossimo

    io ero stato(a)
    🔊
    tu eri stato(a)
    🔊
    lui/lei/Lei era stato(a)
    🔊
    noi eravamo stati(e)
    🔊
    voi eravate stati(e)
    🔊
    loro erano stati(e)
    🔊
    Tempo composto

    essere trapassato remoto

    io fui stato(a)
    🔊
    tu fosti stato(a)
    🔊
    lui/lei/Lei fu stato(a)
    🔊
    noi fummo stati(e)
    🔊
    voi foste stati(e)
    🔊
    loro furono stati(e)
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo essere. Konjunktiv modus for verbet essere


    Tempo semplice

    essere congiuntivo presente

    io sia
    🔊
    tu sia
    🔊
    lui/lei/Lei sia
    🔊
    noi siamo
    🔊
    voi siate
    🔊
    loro siano
    🔊
    Tempo semplice

    essere congiuntivo imperfetto

    io fossi
    🔊
    tu fossi
    🔊
    lui/lei/Lei fosse
    🔊
    noi fossimo
    🔊
    voi foste
    🔊
    loro fossero
    🔊

    Tempo composto

    essere congiuntivo passato

    io sia stato(a)
    🔊
    tu sia stato(a)
    🔊
    lui/lei/Lei sia stato(a)
    🔊
    noi siamo stati(e)
    🔊
    voi siate stati(e)
    🔊
    loro siano stati(e)
    🔊
    Tempo composto

    essere congiuntivo trapassato

    io fossi stato(a)
    🔊
    tu fossi stato(a)
    🔊
    lui/lei/Lei fosse stato(a)
    🔊
    noi fossimo stati(e)
    🔊
    voi foste stati(e)
    🔊
    loro fossero stati(e)
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale essere. Kondisjonalis av verbet essere


    Tempo semplice

    essere condizionale presente

    io sarei
    🔊
    tu saresti
    🔊
    lui/lei/Lei sarebbe
    🔊
    noi saremmo
    🔊
    voi sareste
    🔊
    loro sarebbero
    🔊
    Tempo composto

    essere condizionale passato

    io sarei stato(a)
    🔊
    tu saresti stato(a)
    🔊
    lui/lei/Lei sarebbe stato(a)
    🔊
    noi saremmo stati(e)
    🔊
    voi sareste stati(e)
    🔊
    loro sarebbero stati(e)
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo essere. Imperativ av verbet essere


    essere imperativo

    tu sii
    🔊
    noi siamo
    🔊
    voi siate
    🔊

    essere congiuntivo esortativo

    Lei sia
    🔊
    Che lui/lei sia
    🔊
    Che loro siano
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!