🔍
    sense 2v
    sense 1v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Hanno eluido la questione controversa. (Dante Alighieri, Divina Commedia)
    eluire :
    e|lu|ì|re : (accento grave)

    indicativo eluire. Indikativ modus for verbet eluire


    Tempo semplice

    eluire presente

    io eluisco
    🔊
    tu eluisci
    🔊
    lui/lei/Lei eluisce
    🔊
    noi eluiamo
    🔊
    voi eluite
    🔊
    loro eluiscono
    🔊
    Tempo semplice

    eluire imperfetto

    io eluivo
    🔊
    tu eluivi
    🔊
    lui/lei/Lei eluiva
    🔊
    noi eluivamo
    🔊
    voi eluivate
    🔊
    loro eluivano
    🔊

    Tempo semplice

    eluire futuro semplice

    io eluirò
    🔊
    tu eluirai
    🔊
    lui/lei/Lei eluirà
    🔊
    noi eluiremo
    🔊
    voi eluirete
    🔊
    loro eluiranno
    🔊
    Tempo semplice

    eluire passato remoto

    io eluii
    🔊
    tu eluisti
    🔊
    lui/lei/Lei eluì
    🔊
    noi eluimmo
    🔊
    voi eluiste
    🔊
    loro eluirono
    🔊

    Tempo composto

    eluire futuro anteriore

    io avrò eluito
    🔊
    tu avrai eluito
    🔊
    lui/lei/Lei avrà eluito
    🔊
    noi avremo eluito
    🔊
    voi avrete eluito
    🔊
    loro avranno eluito
    🔊
    Tempo composto

    eluire passato prossimo

    io ho eluito
    🔊
    tu hai eluito
    🔊
    lui/lei/Lei ha eluito
    🔊
    noi abbiamo eluito
    🔊
    voi avete eluito
    🔊
    loro hanno eluito
    🔊

    Tempo composto

    eluire trapassato prossimo

    io avevo eluito
    🔊
    tu avevi eluito
    🔊
    lui/lei/Lei aveva eluito
    🔊
    noi avevamo eluito
    🔊
    voi avevate eluito
    🔊
    loro avevano eluito
    🔊
    Tempo composto

    eluire trapassato remoto

    io ebbi eluito
    🔊
    tu avesti eluito
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe eluito
    🔊
    noi avemmo eluito
    🔊
    voi aveste eluito
    🔊
    loro ebbero eluito
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo eluire. Konjunktiv modus for verbet eluire


    Tempo semplice

    eluire congiuntivo presente

    io eluisca
    🔊
    tu eluisca
    🔊
    lui/lei/Lei eluisca
    🔊
    noi eluiamo
    🔊
    voi eluiate
    🔊
    loro eluiscano
    🔊
    Tempo semplice

    eluire congiuntivo imperfetto

    io eluissi
    🔊
    tu eluissi
    🔊
    lui/lei/Lei eluisse
    🔊
    noi eluissimo
    🔊
    voi eluiste
    🔊
    loro eluissero
    🔊

    Tempo composto

    eluire congiuntivo passato

    io abbia eluito
    🔊
    tu abbia eluito
    🔊
    lui/lei/Lei abbia eluito
    🔊
    noi abbiamo eluito
    🔊
    voi abbiate eluito
    🔊
    loro abbiano eluito
    🔊
    Tempo composto

    eluire congiuntivo trapassato

    io avessi eluito
    🔊
    tu avessi eluito
    🔊
    lui/lei/Lei avesse eluito
    🔊
    noi avessimo eluito
    🔊
    voi aveste eluito
    🔊
    loro avessero eluito
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale eluire. Kondisjonalis av verbet eluire


    Tempo semplice

    eluire condizionale presente

    io eluirei
    🔊
    tu eluiresti
    🔊
    lui/lei/Lei eluirebbe
    🔊
    noi eluiremmo
    🔊
    voi eluireste
    🔊
    loro eluerebbero
    🔊
    Tempo composto

    eluire condizionale passato

    io avrei eluito
    🔊
    tu avresti eluito
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe eluito
    🔊
    noi avremmo eluito
    🔊
    voi avreste eluito
    🔊
    loro avrebbero eluito
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo eluire. Imperativ av verbet eluire


    eluire imperativo

    tu elui
    🔊
    noi eluiamo
    🔊
    voi eluite
    🔊

    eluire congiuntivo esortativo

    Lei eluisca
    🔊
    Che lui/lei eluisca
    🔊
    Che loro eluiscano
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!