🔍
    sense 1v
    sense 2v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Ha disputato il primo posto con grande passione. (Umberto Eco, Il nome della rosa)
    disputare :
    di|spu||re : (accento grave)

    indicativo disputare. Indikativ modus for verbet disputare


    Tempo semplice

    disputare presente

    io disputo
    🔊
    tu disputi
    🔊
    lui/lei/Lei disputa
    🔊
    noi disputiamo
    🔊
    voi disputate
    🔊
    loro disputano
    🔊
    Tempo semplice

    disputare imperfetto

    io disputavo
    🔊
    tu disputavi
    🔊
    lui/lei/Lei disputava
    🔊
    noi disputavamo
    🔊
    voi disputavate
    🔊
    loro disputavano
    🔊

    Tempo semplice

    disputare futuro semplice

    io disputerò
    🔊
    tu disputerai
    🔊
    lui/lei/Lei disputerà
    🔊
    noi disputeremo
    🔊
    voi disputerete
    🔊
    loro disputeranno
    🔊
    Tempo semplice

    disputare passato remoto

    io disputai
    🔊
    tu disputasti
    🔊
    lui/lei/Lei disputò
    🔊
    noi disputammo
    🔊
    voi disputaste
    🔊
    loro disputarono
    🔊

    Tempo composto

    disputare futuro anteriore

    io avrò disputato
    🔊
    tu avrai disputato
    🔊
    lui/lei/Lei avrà disputato
    🔊
    noi avremo disputato
    🔊
    voi avrete disputato
    🔊
    loro avranno disputato
    🔊
    Tempo composto

    disputare passato prossimo

    io ho disputato
    🔊
    tu hai disputato
    🔊
    lui/lei/Lei ha disputato
    🔊
    noi abbiamo disputato
    🔊
    voi avete disputato
    🔊
    loro hanno disputato
    🔊

    Tempo composto

    disputare trapassato prossimo

    io avevo disputato
    🔊
    tu avevi disputato
    🔊
    lui/lei/Lei aveva disputato
    🔊
    noi avevamo disputato
    🔊
    voi avevate disputato
    🔊
    loro avevano disputato
    🔊
    Tempo composto

    disputare trapassato remoto

    io ebbi disputato
    🔊
    tu avesti disputato
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe disputato
    🔊
    noi avemmo disputato
    🔊
    voi aveste disputato
    🔊
    loro ebbero disputato
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo disputare. Konjunktiv modus for verbet disputare


    Tempo semplice

    disputare congiuntivo presente

    io disputi
    🔊
    tu disputi
    🔊
    lui/lei/Lei disputi
    🔊
    noi disputiamo
    🔊
    voi disputiate
    🔊
    loro disputino
    🔊
    Tempo semplice

    disputare congiuntivo imperfetto

    io disputassi
    🔊
    tu disputassi
    🔊
    lui/lei/Lei disputasse
    🔊
    noi disputassimo
    🔊
    voi disputaste
    🔊
    loro disputassero
    🔊

    Tempo composto

    disputare congiuntivo passato

    io abbia disputato
    🔊
    tu abbia disputato
    🔊
    lui/lei/Lei abbia disputato
    🔊
    noi abbiamo disputato
    🔊
    voi abbiate disputato
    🔊
    loro abbiano disputato
    🔊
    Tempo composto

    disputare congiuntivo trapassato

    io avessi disputato
    🔊
    tu avessi disputato
    🔊
    lui/lei/Lei avesse disputato
    🔊
    noi avessimo disputato
    🔊
    voi aveste disputato
    🔊
    loro avessero disputato
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale disputare. Kondisjonalis av verbet disputare


    Tempo semplice

    disputare condizionale presente

    io disputerei
    🔊
    tu disputeresti
    🔊
    lui/lei/Lei disputerebbe
    🔊
    noi disputeremmo
    🔊
    voi disputereste
    🔊
    loro disputerebbero
    🔊
    Tempo composto

    disputare condizionale passato

    io avrei disputato
    🔊
    tu avresti disputato
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe disputato
    🔊
    noi avremmo disputato
    🔊
    voi avreste disputato
    🔊
    loro avrebbero disputato
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo disputare. Imperativ av verbet disputare


    disputare imperativo

    tu disputa
    🔊
    noi disputiamo
    🔊
    voi disputate
    🔊

    disputare congiuntivo esortativo

    Lei disputi
    🔊
    Che lui/lei disputi
    🔊
    Che loro disputino
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!