AF 
AR 
BE 
BG 
CA 
CS 
DA 
DE 
EL 
EN 
ES 
ET 
FA 
FI 
FR 
HR 
HU 
IT 
JA 
KA 
KK 
KO 
LT 
LV 
NB 
NL 
PL 
PT 
RO 
RU 
SK 
SL 
SR 
SV 
TA 
TH 
TR 
UK 
UR 
ZH 
På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
Credo che tutto andrà bene.
credere : tro
cré|de|re
: (accento acuto)
indicativo credere. Indikativ modus for verbet credere
|
Tempo semplice
Presente credere |
||
| io | credo |
🔊
|
| tu | credi |
🔊
|
| lui/lei/Lei | crede |
🔊
|
| noi | crediamo |
🔊
|
| voi | credete |
🔊
|
| loro | credono |
🔊
|
|
Tempo semplice
Imperfetto credere |
||
| io | credevo |
🔊
|
| tu | credevi |
🔊
|
| lui/lei/Lei | credeva |
🔊
|
| noi | credevamo |
🔊
|
| voi | credevate |
🔊
|
| loro | credevano |
🔊
|
|
Tempo semplice
Futuro semplice credere |
||
| io | crederò |
🔊
|
| tu | crederai |
🔊
|
| lui/lei/Lei | crederà |
🔊
|
| noi | crederemo |
🔊
|
| voi | crederete |
🔊
|
| loro | crederanno |
🔊
|
|
Tempo semplice
Passato remoto credere |
||
| io | credei |
🔊
|
| tu | credesti |
🔊
|
| lui/lei/Lei | credé |
🔊
|
| noi | credemmo |
🔊
|
| voi | credeste |
🔊
|
| loro | crederono |
🔊
|
|
Tempo composto
Futuro anteriore credere |
||
| io | avrò creduto |
🔊
|
| tu | avrai creduto |
🔊
|
| lui/lei/Lei | avrà creduto |
🔊
|
| noi | avremo creduto |
🔊
|
| voi | avrete creduto |
🔊
|
| loro | avranno creduto |
🔊
|
|
Tempo composto
Passato prossimo credere |
||
| io | ho creduto |
🔊
|
| tu | hai creduto |
🔊
|
| lui/lei/Lei | ha creduto |
🔊
|
| noi | abbiamo creduto |
🔊
|
| voi | avete creduto |
🔊
|
| loro | hanno creduto |
🔊
|
|
Tempo composto
Trapassato prossimo credere |
||
| io | avevo creduto |
🔊
|
| tu | avevi creduto |
🔊
|
| lui/lei/Lei | aveva creduto |
🔊
|
| noi | avevamo creduto |
🔊
|
| voi | avevate creduto |
🔊
|
| loro | avevano creduto |
🔊
|
|
Tempo composto
Trapassato remoto credere |
||
| io | ebbi creduto |
🔊
|
| tu | avesti creduto |
🔊
|
| lui/lei/Lei | ebbe creduto |
🔊
|
| noi | avemmo creduto |
🔊
|
| voi | aveste creduto |
🔊
|
| loro | ebbero creduto |
🔊
|
Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb
Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.
congiuntivo credere. Konjunktiv modus for verbet credere
|
Tempo semplice
Congiuntivo presente credere |
||
| io | creda |
🔊
|
| tu | creda |
🔊
|
| lui/lei/Lei | creda |
🔊
|
| noi | crediamo |
🔊
|
| voi | crediate |
🔊
|
| loro | credano |
🔊
|
|
Tempo semplice
Congiuntivo imperfetto credere |
||
| io | credessi |
🔊
|
| tu | credessi |
🔊
|
| lui/lei/Lei | credesse |
🔊
|
| noi | credessimo |
🔊
|
| voi | credeste |
🔊
|
| loro | credessero |
🔊
|
|
Tempo composto
Congiuntivo passato credere |
||
| io | abbia creduto |
🔊
|
| tu | abbia creduto |
🔊
|
| lui/lei/Lei | abbia creduto |
🔊
|
| noi | abbiamo creduto |
🔊
|
| voi | abbiate creduto |
🔊
|
| loro | abbiano creduto |
🔊
|
|
Tempo composto
Congiuntivo trapassato credere |
||
| io | avessi creduto |
🔊
|
| tu | avessi creduto |
🔊
|
| lui/lei/Lei | avesse creduto |
🔊
|
| noi | avessimo creduto |
🔊
|
| voi | aveste creduto |
🔊
|
| loro | avessero creduto |
🔊
|
Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb
Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.
condizionale credere. Kondisjonalis av verbet credere
|
Tempo semplice
Condizionale presente credere |
||
| io | crederei |
🔊
|
| tu | crederesti |
🔊
|
| lui/lei/Lei | crederebbe |
🔊
|
| noi | crederemmo |
🔊
|
| voi | credereste |
🔊
|
| loro | crederebbero |
🔊
|
|
Tempo composto
Condizionale passato credere |
||
| io | avrei creduto |
🔊
|
| tu | avresti creduto |
🔊
|
| lui/lei/Lei | avrebbe creduto |
🔊
|
| noi | avremmo creduto |
🔊
|
| voi | avreste creduto |
🔊
|
| loro | avrebbero creduto |
🔊
|
Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb
Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.
imperativo credere. Imperativ av verbet credere
Imperativo credere |
||
| tu | credi |
🔊
|
| noi | crediamo |
🔊
|
| voi | credete |
🔊
|
Congiuntivo credere |
||
| Lei | creda |
🔊
|
| Che lui/lei | creda |
🔊
|
| Che loro | credano |
🔊
|
Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb
L'imperativo è un modo verbale essenziale nella lingua italiana, utilizzato per dare ordini, istruzioni o consigli. Si forma per la seconda persona singolare, la seconda persona plurale e la prima persona plurale.
Ad esempio, frasi come "Fai attenzione!" o "Parlate lentamente!" mostrano come l'imperativo possa essere utilizzato per comunicare in modo diretto e chiaro. Anche la forma "Andiamo!" per esprimere un invito a fare qualcosa insieme è un esempio di imperativo.
Tuttavia, è importante notare che l'imperativo non ha forme per la terza persona singolare e plurale. Per questi casi, si usa il congiuntivo esortativo, che serve a esprimere desideri o raccomandazioni in modo più gentile.
Questa caratteristica rende l'italiano unico, poiché il congiuntivo esortativo aggiunge un tocco di cortesia e delicatezza alle conversazioni. Conoscere l'imperativo e il suo utilizzo appropriato è fondamentale per comunicare efficacemente e mantenere un tono amichevole nelle interazioni quotidiane.
Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!
Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!