🔍
    sense 2v
    sense 1v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Credo che tutto andrà bene.
    credere :
    cré|de|re : (accento acuto)

    indicativo credere. Indikativ modus for verbet credere


    Tempo semplice

    Presente credere

    io credo
    🔊
    tu credi
    🔊
    lui/lei/Lei crede
    🔊
    noi crediamo
    🔊
    voi credete
    🔊
    loro credono
    🔊
    Tempo semplice

    Imperfetto credere

    io credevo
    🔊
    tu credevi
    🔊
    lui/lei/Lei credeva
    🔊
    noi credevamo
    🔊
    voi credevate
    🔊
    loro credevano
    🔊

    Tempo semplice

    Futuro semplice credere

    io crederò
    🔊
    tu crederai
    🔊
    lui/lei/Lei crederà
    🔊
    noi crederemo
    🔊
    voi crederete
    🔊
    loro crederanno
    🔊
    Tempo semplice

    Passato remoto credere

    io credei
    🔊
    tu credesti
    🔊
    lui/lei/Lei credé
    🔊
    noi credemmo
    🔊
    voi credeste
    🔊
    loro crederono
    🔊

    Tempo composto

    Futuro anteriore credere

    io avrò creduto
    🔊
    tu avrai creduto
    🔊
    lui/lei/Lei avrà creduto
    🔊
    noi avremo creduto
    🔊
    voi avrete creduto
    🔊
    loro avranno creduto
    🔊
    Tempo composto

    Passato prossimo credere

    io ho creduto
    🔊
    tu hai creduto
    🔊
    lui/lei/Lei ha creduto
    🔊
    noi abbiamo creduto
    🔊
    voi avete creduto
    🔊
    loro hanno creduto
    🔊

    Tempo composto

    Trapassato prossimo credere

    io avevo creduto
    🔊
    tu avevi creduto
    🔊
    lui/lei/Lei aveva creduto
    🔊
    noi avevamo creduto
    🔊
    voi avevate creduto
    🔊
    loro avevano creduto
    🔊
    Tempo composto

    Trapassato remoto credere

    io ebbi creduto
    🔊
    tu avesti creduto
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe creduto
    🔊
    noi avemmo creduto
    🔊
    voi aveste creduto
    🔊
    loro ebbero creduto
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo credere. Konjunktiv modus for verbet credere


    Tempo semplice

    Congiuntivo presente credere

    io creda
    🔊
    tu creda
    🔊
    lui/lei/Lei creda
    🔊
    noi crediamo
    🔊
    voi crediate
    🔊
    loro credano
    🔊
    Tempo semplice

    Congiuntivo imperfetto credere

    io credessi
    🔊
    tu credessi
    🔊
    lui/lei/Lei credesse
    🔊
    noi credessimo
    🔊
    voi credeste
    🔊
    loro credessero
    🔊

    Tempo composto

    Congiuntivo passato credere

    io abbia creduto
    🔊
    tu abbia creduto
    🔊
    lui/lei/Lei abbia creduto
    🔊
    noi abbiamo creduto
    🔊
    voi abbiate creduto
    🔊
    loro abbiano creduto
    🔊
    Tempo composto

    Congiuntivo trapassato credere

    io avessi creduto
    🔊
    tu avessi creduto
    🔊
    lui/lei/Lei avesse creduto
    🔊
    noi avessimo creduto
    🔊
    voi aveste creduto
    🔊
    loro avessero creduto
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale credere. Kondisjonalis av verbet credere


    Tempo semplice

    Condizionale presente credere

    io crederei
    🔊
    tu crederesti
    🔊
    lui/lei/Lei crederebbe
    🔊
    noi crederemmo
    🔊
    voi credereste
    🔊
    loro crederebbero
    🔊
    Tempo composto

    Condizionale passato credere

    io avrei creduto
    🔊
    tu avresti creduto
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe creduto
    🔊
    noi avremmo creduto
    🔊
    voi avreste creduto
    🔊
    loro avrebbero creduto
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo credere. Imperativ av verbet credere


    Imperativo credere

    tu credi
    🔊
    noi crediamo
    🔊
    voi credete
    🔊

    Congiuntivo credere

    Lei creda
    🔊
    Che lui/lei creda
    🔊
    Che loro credano
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!