🔍
    sense 2v
    sense 1v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Ha citato un grande autore. (Dante Alighieri, Divina Commedia)
    citare :
    ci||re : (accento grave)

    indicativo citare. Indikativ modus for verbet citare


    Tempo semplice

    citare presente

    io cito
    🔊
    tu citi
    🔊
    lui/lei/Lei cita
    🔊
    noi citiamo
    🔊
    voi citate
    🔊
    loro citano
    🔊
    Tempo semplice

    citare imperfetto

    io citavo
    🔊
    tu citavi
    🔊
    lui/lei/Lei citava
    🔊
    noi citavamo
    🔊
    voi citavate
    🔊
    loro citavano
    🔊

    Tempo semplice

    citare futuro semplice

    io citerò
    🔊
    tu citerai
    🔊
    lui/lei/Lei citerà
    🔊
    noi citeremo
    🔊
    voi citerete
    🔊
    loro citeranno
    🔊
    Tempo semplice

    citare passato remoto

    io citai
    🔊
    tu citasti
    🔊
    lui/lei/Lei citò
    🔊
    noi citammo
    🔊
    voi citaste
    🔊
    loro citarono
    🔊

    Tempo composto

    citare futuro anteriore

    io avrò citato
    🔊
    tu avrai citato
    🔊
    lui/lei/Lei avrà citato
    🔊
    noi avremo citato
    🔊
    voi avrete citato
    🔊
    loro avranno citato
    🔊
    Tempo composto

    citare passato prossimo

    io ho citato
    🔊
    tu hai citato
    🔊
    lui/lei/Lei ha citato
    🔊
    noi abbiamo citato
    🔊
    voi avete citato
    🔊
    loro hanno citato
    🔊

    Tempo composto

    citare trapassato prossimo

    io avevo citato
    🔊
    tu avevi citato
    🔊
    lui/lei/Lei aveva citato
    🔊
    noi avevamo citato
    🔊
    voi avevate citato
    🔊
    loro avevano citato
    🔊
    Tempo composto

    citare trapassato remoto

    io ebbi citato
    🔊
    tu avesti citato
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe citato
    🔊
    noi avemmo citato
    🔊
    voi aveste citato
    🔊
    loro ebbero citato
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo citare. Konjunktiv modus for verbet citare


    Tempo semplice

    citare congiuntivo presente

    io citi
    🔊
    tu citi
    🔊
    lui/lei/Lei citi
    🔊
    noi citiamo
    🔊
    voi citiate
    🔊
    loro citino
    🔊
    Tempo semplice

    citare congiuntivo imperfetto

    io citassi
    🔊
    tu citassi
    🔊
    lui/lei/Lei citasse
    🔊
    noi citassimo
    🔊
    voi citaste
    🔊
    loro citassero
    🔊

    Tempo composto

    citare congiuntivo passato

    io abbia citato
    🔊
    tu abbia citato
    🔊
    lui/lei/Lei abbia citato
    🔊
    noi abbiamo citato
    🔊
    voi abbiate citato
    🔊
    loro abbiano citato
    🔊
    Tempo composto

    citare congiuntivo trapassato

    io avessi citato
    🔊
    tu avessi citato
    🔊
    lui/lei/Lei avesse citato
    🔊
    noi avessimo citato
    🔊
    voi aveste citato
    🔊
    loro avessero citato
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale citare. Kondisjonalis av verbet citare


    Tempo semplice

    citare condizionale presente

    io citerei
    🔊
    tu citeresti
    🔊
    lui/lei/Lei citerebbe
    🔊
    noi citeremmo
    🔊
    voi citereste
    🔊
    loro citerebbero
    🔊
    Tempo composto

    citare condizionale passato

    io avrei citato
    🔊
    tu avresti citato
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe citato
    🔊
    noi avremmo citato
    🔊
    voi avreste citato
    🔊
    loro avrebbero citato
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo citare. Imperativ av verbet citare


    citare imperativo

    tu cita
    🔊
    noi citiamo
    🔊
    voi citate
    🔊

    citare congiuntivo esortativo

    Lei citi
    🔊
    Che lui/lei citi
    🔊
    Che loro citino
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!