🔍
    sense 1v
    sense 2v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Ha bucato la ruota della bicicletta. (Giovanni Verga, I Malavoglia)
    bucare :
    bu||re : (accento grave)

    indicativo bucare. Indikativ modus for verbet bucare


    Tempo semplice

    bucare presente

    io buco
    🔊
    tu buchi
    🔊
    lui/lei/Lei buca
    🔊
    noi buchiamo
    🔊
    voi bucate
    🔊
    loro bucano
    🔊
    Tempo semplice

    bucare imperfetto

    io bucavo
    🔊
    tu bucavi
    🔊
    lui/lei/Lei bucava
    🔊
    noi bucavamo
    🔊
    voi bucavate
    🔊
    loro bucavano
    🔊

    Tempo semplice

    bucare futuro semplice

    io bucherò
    🔊
    tu bucherai
    🔊
    lui/lei/Lei bucherà
    🔊
    noi bucheremo
    🔊
    voi bucherete
    🔊
    loro bucheranno
    🔊
    Tempo semplice

    bucare passato remoto

    io bucai
    🔊
    tu bucasti
    🔊
    lui/lei/Lei bucò
    🔊
    noi bucammo
    🔊
    voi bucaste
    🔊
    loro bucarono
    🔊

    Tempo composto

    bucare futuro anteriore

    io avrò bucato
    🔊
    tu avrai bucato
    🔊
    lui/lei/Lei avrà bucato
    🔊
    noi avremo bucato
    🔊
    voi avrete bucato
    🔊
    loro avranno bucato
    🔊
    Tempo composto

    bucare passato prossimo

    io ho bucato
    🔊
    tu hai bucato
    🔊
    lui/lei/Lei ha bucato
    🔊
    noi abbiamo bucato
    🔊
    voi avete bucato
    🔊
    loro hanno bucato
    🔊

    Tempo composto

    bucare trapassato prossimo

    io avevo bucato
    🔊
    tu avevi bucato
    🔊
    lui/lei/Lei aveva bucato
    🔊
    noi avevamo bucato
    🔊
    voi avevate bucato
    🔊
    loro avevano bucato
    🔊
    Tempo composto

    bucare trapassato remoto

    io ebbi bucato
    🔊
    tu avesti bucato
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe bucato
    🔊
    noi avemmo bucato
    🔊
    voi aveste bucato
    🔊
    loro ebbero bucato
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo bucare. Konjunktiv modus for verbet bucare


    Tempo semplice

    bucare congiuntivo presente

    io buchi
    🔊
    tu buchi
    🔊
    lui/lei/Lei buchi
    🔊
    noi buchiamo
    🔊
    voi buchiate
    🔊
    loro buchino
    🔊
    Tempo semplice

    bucare congiuntivo imperfetto

    io bucassi
    🔊
    tu bucassi
    🔊
    lui/lei/Lei bucasse
    🔊
    noi bucassimo
    🔊
    voi bucaste
    🔊
    loro bucassero
    🔊

    Tempo composto

    bucare congiuntivo passato

    io abbia bucato
    🔊
    tu abbia bucato
    🔊
    lui/lei/Lei abbia bucato
    🔊
    noi abbiamo bucato
    🔊
    voi abbiate bucato
    🔊
    loro abbiano bucato
    🔊
    Tempo composto

    bucare congiuntivo trapassato

    io avessi bucato
    🔊
    tu avessi bucato
    🔊
    lui/lei/Lei avesse bucato
    🔊
    noi avessimo bucato
    🔊
    voi aveste bucato
    🔊
    loro avessero bucato
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale bucare. Kondisjonalis av verbet bucare


    Tempo semplice

    bucare condizionale presente

    io bucherei
    🔊
    tu bucheresti
    🔊
    lui/lei/Lei bucherebbe
    🔊
    noi bucheremmo
    🔊
    voi buchereste
    🔊
    loro bucherebbero
    🔊
    Tempo composto

    bucare condizionale passato

    io avrei bucato
    🔊
    tu avresti bucato
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe bucato
    🔊
    noi avremmo bucato
    🔊
    voi avreste bucato
    🔊
    loro avrebbero bucato
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo bucare. Imperativ av verbet bucare


    bucare imperativo

    tu buca
    🔊
    noi buchiamo
    🔊
    voi bucate
    🔊

    bucare congiuntivo esortativo

    Lei buchi
    🔊
    Che lui/lei buchi
    🔊
    Che loro buchino
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!