🔍
    sense 2v
    sense 1v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Ha avuto un’esperienza indimenticabile. (Dante Alighieri, Divina Commedia)
    verbo irregolare
    avere : ha
    a||re : (accento acuto)

    indicativo avere. Indikativ modus for verbet avere


    Tempo semplice

    avere presente

    io ho
    🔊
    tu hai
    🔊
    lui/lei/Lei ha
    🔊
    noi abbiamo
    🔊
    voi avete
    🔊
    loro hanno
    🔊
    Tempo semplice

    avere imperfetto

    io avevo
    🔊
    tu avevi
    🔊
    lui/lei/Lei aveva
    🔊
    noi avevamo
    🔊
    voi avevate
    🔊
    loro avevano
    🔊

    Tempo semplice

    avere futuro semplice

    io avrò
    🔊
    tu avrai
    🔊
    lui/lei/Lei avrà
    🔊
    noi avremo
    🔊
    voi avrete
    🔊
    loro avranno
    🔊
    Tempo semplice

    avere passato remoto

    io ebbi
    🔊
    tu avesti
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe
    🔊
    noi avemmo
    🔊
    voi aveste
    🔊
    loro ebbero
    🔊

    Tempo composto

    avere futuro anteriore

    io avrò avuto
    🔊
    tu avrai avuto
    🔊
    lui/lei/Lei avrà avuto
    🔊
    noi avremo avuto
    🔊
    voi avrete avuto
    🔊
    loro avranno avuto
    🔊
    Tempo composto

    avere passato prossimo

    io ho avuto
    🔊
    tu hai avuto
    🔊
    lui/lei/Lei ha avuto
    🔊
    noi abbiamo avuto
    🔊
    voi avete avuto
    🔊
    loro hanno avuto
    🔊

    Tempo composto

    avere trapassato prossimo

    io avevo avuto
    🔊
    tu avevi avuto
    🔊
    lui/lei/Lei aveva avuto
    🔊
    noi avevamo avuto
    🔊
    voi avevate avuto
    🔊
    loro avevano avuto
    🔊
    Tempo composto

    avere trapassato remoto

    io ebbi avuto
    🔊
    tu avesti avuto
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe avuto
    🔊
    noi avemmo avuto
    🔊
    voi aveste avuto
    🔊
    loro ebbero avuto
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo avere. Konjunktiv modus for verbet avere


    Tempo semplice

    avere congiuntivo presente

    io abbia
    🔊
    tu abbia
    🔊
    lui/lei/Lei abbia
    🔊
    noi abbiamo
    🔊
    voi abbiate
    🔊
    loro abbiano
    🔊
    Tempo semplice

    avere congiuntivo imperfetto

    io avessi
    🔊
    tu avessi
    🔊
    lui/lei/Lei avesse
    🔊
    noi avessimo
    🔊
    voi aveste
    🔊
    loro avessero
    🔊

    Tempo composto

    avere congiuntivo passato

    io abbia avuto
    🔊
    tu abbia avuto
    🔊
    lui/lei/Lei abbia avuto
    🔊
    noi abbiamo avuto
    🔊
    voi abbiate avuto
    🔊
    loro abbiano avuto
    🔊
    Tempo composto

    avere congiuntivo trapassato

    io avessi avuto
    🔊
    tu avessi avuto
    🔊
    lui/lei/Lei avesse avuto
    🔊
    noi avessimo avuto
    🔊
    voi aveste avuto
    🔊
    loro avessero avuto
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale avere. Kondisjonalis av verbet avere


    Tempo semplice

    avere condizionale presente

    io avrei
    🔊
    tu avresti
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe
    🔊
    noi avremmo
    🔊
    voi avreste
    🔊
    loro avrebbero
    🔊
    Tempo composto

    avere condizionale passato

    io avrei avuto
    🔊
    tu avresti avuto
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe avuto
    🔊
    noi avremmo avuto
    🔊
    voi avreste avuto
    🔊
    loro avrebbero avuto
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo avere. Imperativ av verbet avere


    avere imperativo

    tu abbi
    🔊
    noi abbiamo
    🔊
    voi abbiate
    🔊

    avere congiuntivo esortativo

    Lei abbia
    🔊
    Che lui/lei abbia
    🔊
    Che loro abbiano
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!