På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
Ha assunto il ruolo di capo progetto. (Giovanni Verga, I Malavoglia)
verbo irregolare
assumere :
as|sù|me|re
: (accento grave)
indicativo assumere. Indikativ modus for verbet assumere
|
Tempo semplice
assumere presente |
||
| io | assumo |
🔊
|
| tu | assumi |
🔊
|
| lui/lei/Lei | assume |
🔊
|
| noi | assumiamo |
🔊
|
| voi | assumete |
🔊
|
| loro | assumono |
🔊
|
|
Tempo semplice
assumere imperfetto |
||
| io | assumevo |
🔊
|
| tu | assumevi |
🔊
|
| lui/lei/Lei | assumeva |
🔊
|
| noi | assumevamo |
🔊
|
| voi | assumevate |
🔊
|
| loro | assumevano |
🔊
|
|
Tempo semplice
assumere futuro semplice |
||
| io | assumerò |
🔊
|
| tu | assumerai |
🔊
|
| lui/lei/Lei | assumerà |
🔊
|
| noi | assumeremo |
🔊
|
| voi | assumerete |
🔊
|
| loro | assumeranno |
🔊
|
|
Tempo semplice
assumere passato remoto |
||
| io | assunsi |
🔊
|
| tu | assumesti |
🔊
|
| lui/lei/Lei | assunse |
🔊
|
| noi | assumemmo |
🔊
|
| voi | assumeste |
🔊
|
| loro | assunsero |
🔊
|
|
Tempo composto
assumere futuro anteriore |
||
| io | avrò assunto |
🔊
|
| tu | avrai assunto |
🔊
|
| lui/lei/Lei | avrà assunto |
🔊
|
| noi | avremo assunto |
🔊
|
| voi | avrete assunto |
🔊
|
| loro | avranno assunto |
🔊
|
|
Tempo composto
assumere passato prossimo |
||
| io | ho assunto |
🔊
|
| tu | hai assunto |
🔊
|
| lui/lei/Lei | ha assunto |
🔊
|
| noi | abbiamo assunto |
🔊
|
| voi | avete assunto |
🔊
|
| loro | hanno assunto |
🔊
|
|
Tempo composto
assumere trapassato prossimo |
||
| io | avevo assunto |
🔊
|
| tu | avevi assunto |
🔊
|
| lui/lei/Lei | aveva assunto |
🔊
|
| noi | avevamo assunto |
🔊
|
| voi | avevate assunto |
🔊
|
| loro | avevano assunto |
🔊
|
|
Tempo composto
assumere trapassato remoto |
||
| io | ebbi assunto |
🔊
|
| tu | avesti assunto |
🔊
|
| lui/lei/Lei | ebbe assunto |
🔊
|
| noi | avemmo assunto |
🔊
|
| voi | aveste assunto |
🔊
|
| loro | ebbero assunto |
🔊
|
Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb
Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.
congiuntivo assumere. Konjunktiv modus for verbet assumere
|
Tempo semplice
assumere congiuntivo presente |
||
| io | assuma |
🔊
|
| tu | assuma |
🔊
|
| lui/lei/Lei | assuma |
🔊
|
| noi | assumiamo |
🔊
|
| voi | assumiate |
🔊
|
| loro | assumano |
🔊
|
|
Tempo semplice
assumere congiuntivo imperfetto |
||
| io | assumessi |
🔊
|
| tu | assumessi |
🔊
|
| lui/lei/Lei | assumesse |
🔊
|
| noi | assumessimo |
🔊
|
| voi | assumeste |
🔊
|
| loro | assumessero |
🔊
|
|
Tempo composto
assumere congiuntivo passato |
||
| io | abbia assunto |
🔊
|
| tu | abbia assunto |
🔊
|
| lui/lei/Lei | abbia assunto |
🔊
|
| noi | abbiamo assunto |
🔊
|
| voi | abbiate assunto |
🔊
|
| loro | abbiano assunto |
🔊
|
|
Tempo composto
assumere congiuntivo trapassato |
||
| io | avessi assunto |
🔊
|
| tu | avessi assunto |
🔊
|
| lui/lei/Lei | avesse assunto |
🔊
|
| noi | avessimo assunto |
🔊
|
| voi | aveste assunto |
🔊
|
| loro | avessero assunto |
🔊
|
Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb
Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.
condizionale assumere. Kondisjonalis av verbet assumere
|
Tempo semplice
assumere condizionale presente |
||
| io | assumerei |
🔊
|
| tu | assumeresti |
🔊
|
| lui/lei/Lei | assumerebbe |
🔊
|
| noi | assumeremmo |
🔊
|
| voi | assumereste |
🔊
|
| loro | assumerebbero |
🔊
|
|
Tempo composto
assumere condizionale passato |
||
| io | avrei assunto |
🔊
|
| tu | avresti assunto |
🔊
|
| lui/lei/Lei | avrebbe assunto |
🔊
|
| noi | avremmo assunto |
🔊
|
| voi | avreste assunto |
🔊
|
| loro | avrebbero assunto |
🔊
|
Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb
Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.
imperativo assumere. Imperativ av verbet assumere
assumere imperativo |
||
| tu | assumi |
🔊
|
| noi | assumiamo |
🔊
|
| voi | assumete |
🔊
|
assumere congiuntivo esortativo |
||
| Lei | assuma |
🔊
|
| Che lui/lei | assuma |
🔊
|
| Che loro | assumano |
🔊
|
Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb
Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.
Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!
Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!