Velg ditt språk

🔍
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Hanno armato i soldati per la battaglia. (Giovanni Verga, I Malavoglia)
    armare :
    ar|mà|re : (accento grave)

    indicativo armare. Indikativ modus for verbet armare


    Tempo semplice

    Presente armare

    io armo
    🔊
    tu armi
    🔊
    lui/lei/Lei arma
    🔊
    noi armiamo
    🔊
    voi armate
    🔊
    loro armano
    🔊
    Tempo semplice

    Imperfetto armare

    io armavo
    🔊
    tu armavi
    🔊
    lui/lei/Lei armava
    🔊
    noi armavamo
    🔊
    voi armavate
    🔊
    loro armavano
    🔊

    Tempo semplice

    Futuro semplice armare

    io armerò
    🔊
    tu armerai
    🔊
    lui/lei/Lei armerà
    🔊
    noi armeremo
    🔊
    voi armerete
    🔊
    loro armeranno
    🔊
    Tempo semplice

    Passato remoto armare

    io armai
    🔊
    tu armasti
    🔊
    lui/lei/Lei armò
    🔊
    noi armammo
    🔊
    voi armaste
    🔊
    loro armarono
    🔊

    Tempo composto

    Futuro anteriore armare

    io avrò armato
    🔊
    tu avrai armato
    🔊
    lui/lei/Lei avrà armato
    🔊
    noi avremo armato
    🔊
    voi avrete armato
    🔊
    loro avranno armato
    🔊
    Tempo composto

    Passato prossimo armare

    io ho armato
    🔊
    tu hai armato
    🔊
    lui/lei/Lei ha armato
    🔊
    noi abbiamo armato
    🔊
    voi avete armato
    🔊
    loro hanno armato
    🔊

    Tempo composto

    Trapassato prossimo armare

    io avevo armato
    🔊
    tu avevi armato
    🔊
    lui/lei/Lei aveva armato
    🔊
    noi avevamo armato
    🔊
    voi avevate armato
    🔊
    loro avevano armato
    🔊
    Tempo composto

    Trapassato remoto armare

    io ebbi armato
    🔊
    tu avesti armato
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe armato
    🔊
    noi avemmo armato
    🔊
    voi aveste armato
    🔊
    loro ebbero armato
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo armare. Konjunktiv modus for verbet armare


    Tempo semplice

    Congiuntivo presente armare

    io armi
    🔊
    tu armi
    🔊
    lui/lei/Lei armi
    🔊
    noi armiamo
    🔊
    voi armiate
    🔊
    loro armino
    🔊
    Tempo semplice

    Congiuntivo imperfetto armare

    io armassi
    🔊
    tu armassi
    🔊
    lui/lei/Lei armasse
    🔊
    noi armassimo
    🔊
    voi armaste
    🔊
    loro armassero
    🔊

    Tempo composto

    Congiuntivo passato armare

    io abbia armato
    🔊
    tu abbia armato
    🔊
    lui/lei/Lei abbia armato
    🔊
    noi abbiamo armato
    🔊
    voi abbiate armato
    🔊
    loro abbiano armato
    🔊
    Tempo composto

    Congiuntivo trapassato armare

    io avessi armato
    🔊
    tu avessi armato
    🔊
    lui/lei/Lei avesse armato
    🔊
    noi avessimo armato
    🔊
    voi aveste armato
    🔊
    loro avessero armato
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale armare. Kondisjonalis av verbet armare


    Tempo semplice

    Condizionale presente armare

    io armerei
    🔊
    tu armeresti
    🔊
    lui/lei/Lei armerebbe
    🔊
    noi armeremmo
    🔊
    voi armereste
    🔊
    loro armerebbero
    🔊
    Tempo composto

    Condizionale passato armare

    io avrei armato
    🔊
    tu avresti armato
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe armato
    🔊
    noi avremmo armato
    🔊
    voi avreste armato
    🔊
    loro avrebbero armato
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo armare. Imperativ av verbet armare


    Imperativo armare

    tu arma
    🔊
    noi armiamo
    🔊
    voi armate
    🔊

    Congiuntivo armare

    Lei armi
    🔊
    Che lui/lei armi
    🔊
    Che loro armino
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus på italiensk og brukes til å gi ordre, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere noen til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall og flertall. I slike tilfeller brukes konjunktiv for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mildere måte. Denne egenskapen gjør italiensk særegen, ettersom konjunktiv tilfører samtaler en tone av høflighet og finfølelse.
    Å kjenne til imperativ og bruke den riktig er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i hverdagslige samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!