På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
Ho arguito la situazione correttamente. (Dante Alighieri, Divina Commedia)
arguire :
ar|gu|ì|re
: (accento grave)
indicativo arguire. Indikativ modus for verbet arguire
|
Tempo semplice
arguire presente |
||
| io | arguisco |
🔊
|
| tu | arguisci |
🔊
|
| lui/lei/Lei | arguisce |
🔊
|
| noi | arguiamo |
🔊
|
| voi | arguite |
🔊
|
| loro | arguiscono |
🔊
|
|
Tempo semplice
arguire imperfetto |
||
| io | arguivo |
🔊
|
| tu | arguivi |
🔊
|
| lui/lei/Lei | arguiva |
🔊
|
| noi | arguivamo |
🔊
|
| voi | arguivate |
🔊
|
| loro | arguivano |
🔊
|
|
Tempo semplice
arguire futuro semplice |
||
| io | arguirò |
🔊
|
| tu | arguirai |
🔊
|
| lui/lei/Lei | arguirà |
🔊
|
| noi | arguiremo |
🔊
|
| voi | arguirete |
🔊
|
| loro | arguiranno |
🔊
|
|
Tempo semplice
arguire passato remoto |
||
| io | arguii |
🔊
|
| tu | arguisti |
🔊
|
| lui/lei/Lei | arguì |
🔊
|
| noi | arguimmo |
🔊
|
| voi | arguiste |
🔊
|
| loro | arguirono |
🔊
|
|
Tempo composto
arguire futuro anteriore |
||
| io | avrò arguito |
🔊
|
| tu | avrai arguito |
🔊
|
| lui/lei/Lei | avrà arguito |
🔊
|
| noi | avremo arguito |
🔊
|
| voi | avrete arguito |
🔊
|
| loro | avranno arguito |
🔊
|
|
Tempo composto
arguire passato prossimo |
||
| io | ho arguito |
🔊
|
| tu | hai arguito |
🔊
|
| lui/lei/Lei | ha arguito |
🔊
|
| noi | abbiamo arguito |
🔊
|
| voi | avete arguito |
🔊
|
| loro | hanno arguito |
🔊
|
|
Tempo composto
arguire trapassato prossimo |
||
| io | avevo arguito |
🔊
|
| tu | avevi arguito |
🔊
|
| lui/lei/Lei | aveva arguito |
🔊
|
| noi | avevamo arguito |
🔊
|
| voi | avevate arguito |
🔊
|
| loro | avevano arguito |
🔊
|
|
Tempo composto
arguire trapassato remoto |
||
| io | ebbi arguito |
🔊
|
| tu | avesti arguito |
🔊
|
| lui/lei/Lei | ebbe arguito |
🔊
|
| noi | avemmo arguito |
🔊
|
| voi | aveste arguito |
🔊
|
| loro | ebbero arguito |
🔊
|
Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb
Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.
congiuntivo arguire. Konjunktiv modus for verbet arguire
|
Tempo semplice
arguire congiuntivo presente |
||
| io | arguisca |
🔊
|
| tu | arguisca |
🔊
|
| lui/lei/Lei | arguisca |
🔊
|
| noi | arguiamo |
🔊
|
| voi | arguiate |
🔊
|
| loro | arguiscano |
🔊
|
|
Tempo semplice
arguire congiuntivo imperfetto |
||
| io | arguissi |
🔊
|
| tu | arguissi |
🔊
|
| lui/lei/Lei | arguisse |
🔊
|
| noi | arguissimo |
🔊
|
| voi | arguiste |
🔊
|
| loro | arguissero |
🔊
|
|
Tempo composto
arguire congiuntivo passato |
||
| io | abbia arguito |
🔊
|
| tu | abbia arguito |
🔊
|
| lui/lei/Lei | abbia arguito |
🔊
|
| noi | abbiamo arguito |
🔊
|
| voi | abbiate arguito |
🔊
|
| loro | abbiano arguito |
🔊
|
|
Tempo composto
arguire congiuntivo trapassato |
||
| io | avessi arguito |
🔊
|
| tu | avessi arguito |
🔊
|
| lui/lei/Lei | avesse arguito |
🔊
|
| noi | avessimo arguito |
🔊
|
| voi | aveste arguito |
🔊
|
| loro | avessero arguito |
🔊
|
Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb
Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.
condizionale arguire. Kondisjonalis av verbet arguire
|
Tempo semplice
arguire condizionale presente |
||
| io | arguirei |
🔊
|
| tu | arguiresti |
🔊
|
| lui/lei/Lei | arguirebbe |
🔊
|
| noi | arguiremmo |
🔊
|
| voi | arguireste |
🔊
|
| loro | arguerebbero |
🔊
|
|
Tempo composto
arguire condizionale passato |
||
| io | avrei arguito |
🔊
|
| tu | avresti arguito |
🔊
|
| lui/lei/Lei | avrebbe arguito |
🔊
|
| noi | avremmo arguito |
🔊
|
| voi | avreste arguito |
🔊
|
| loro | avrebbero arguito |
🔊
|
Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb
Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.
imperativo arguire. Imperativ av verbet arguire
arguire imperativo |
||
| tu | argui |
🔊
|
| noi | arguiamo |
🔊
|
| voi | arguite |
🔊
|
arguire congiuntivo esortativo |
||
| Lei | arguisca |
🔊
|
| Che lui/lei | arguisca |
🔊
|
| Che loro | arguiscano |
🔊
|
Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb
Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.
Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!
Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!