🔍
    sense 1v
    sense 2v
    På italiensk finnes det fire hovedverbmoduser: indikativ, konjunktiv, kondisjonalis og imperativ. Hver av disse modusene brukes til å uttrykke forskjellige intensjoner, handlinger eller tilstander.
    Indikativ uttrykker fakta, konjunktiv uttrykker tvil og ønsker, kondisjonalis uttrykker hypotetiske situasjoner, og imperativ brukes til kommandoer og forespørsler.
    Å kunne bøye verb riktig i disse modusene gjør det enklere å uttrykke ulike tanker og følelser i dagligdagse samtaler.
    Hanno arbitro in una competizione di calcio. (Luigi Pirandello, Il Fu Mattia Pascal)
    arbitrare :
    ar|bi|trà|re : (accento grave)

    indicativo arbitrare. Indikativ modus for verbet arbitrare


    Tempo semplice

    arbitrare presente

    io arbitro
    🔊
    tu arbitri
    🔊
    lui/lei/Lei arbitra
    🔊
    noi arbitriamo
    🔊
    voi arbitrate
    🔊
    loro arbitrano
    🔊
    Tempo semplice

    arbitrare imperfetto

    io arbitravo
    🔊
    tu arbitravi
    🔊
    lui/lei/Lei arbitrava
    🔊
    noi arbitravamo
    🔊
    voi arbitravate
    🔊
    loro arbitravano
    🔊

    Tempo semplice

    arbitrare futuro semplice

    io arbitrerò
    🔊
    tu arbitrerai
    🔊
    lui/lei/Lei arbitrerà
    🔊
    noi arbitreremo
    🔊
    voi arbitrerete
    🔊
    loro arbitreranno
    🔊
    Tempo semplice

    arbitrare passato remoto

    io arbitrai
    🔊
    tu arbitrasti
    🔊
    lui/lei/Lei arbitrò
    🔊
    noi arbitrammo
    🔊
    voi arbitraste
    🔊
    loro arbitrarono
    🔊

    Tempo composto

    arbitrare futuro anteriore

    io avrò arbitrato
    🔊
    tu avrai arbitrato
    🔊
    lui/lei/Lei avrà arbitrato
    🔊
    noi avremo arbitrato
    🔊
    voi avrete arbitrato
    🔊
    loro avranno arbitrato
    🔊
    Tempo composto

    arbitrare passato prossimo

    io ho arbitrato
    🔊
    tu hai arbitrato
    🔊
    lui/lei/Lei ha arbitrato
    🔊
    noi abbiamo arbitrato
    🔊
    voi avete arbitrato
    🔊
    loro hanno arbitrato
    🔊

    Tempo composto

    arbitrare trapassato prossimo

    io avevo arbitrato
    🔊
    tu avevi arbitrato
    🔊
    lui/lei/Lei aveva arbitrato
    🔊
    noi avevamo arbitrato
    🔊
    voi avevate arbitrato
    🔊
    loro avevano arbitrato
    🔊
    Tempo composto

    arbitrare trapassato remoto

    io ebbi arbitrato
    🔊
    tu avesti arbitrato
    🔊
    lui/lei/Lei ebbe arbitrato
    🔊
    noi avemmo arbitrato
    🔊
    voi aveste arbitrato
    🔊
    loro ebbero arbitrato
    🔊

    Generell informasjon om indikativ (Indicativo) i italienske verb

    Indikativ (italiensk: Indicativo) er en av de grunnleggende verbmodusene i italiensk, og brukes for å uttrykke handlinger, tilstander eller hendelser som anses som virkelige eller sikre. Den benyttes til å beskrive fakta, daglige rutiner og objektive situasjoner.
    For eksempel viser setninger som "Io vado al mercato" (Jeg går til markedet) eller "Loro studiano per l'esame" (De studerer til eksamen) hvordan indikativ brukes for å formidle konkret informasjon.
    Denne modusen kan bøyes i ulike tider, som presens, preteritum og futurum, og gjør det mulig å plassere handlinger nøyaktig i tid. Å forstå indikativ er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å få et bedre grep om de språklige nyansene i italiensk.

    congiuntivo arbitrare. Konjunktiv modus for verbet arbitrare


    Tempo semplice

    arbitrare congiuntivo presente

    io arbitri
    🔊
    tu arbitri
    🔊
    lui/lei/Lei arbitri
    🔊
    noi arbitriamo
    🔊
    voi arbitriate
    🔊
    loro arbitrino
    🔊
    Tempo semplice

    arbitrare congiuntivo imperfetto

    io arbitrassi
    🔊
    tu arbitrassi
    🔊
    lui/lei/Lei arbitrasse
    🔊
    noi arbitrassimo
    🔊
    voi arbitraste
    🔊
    loro arbitrassero
    🔊

    Tempo composto

    arbitrare congiuntivo passato

    io abbia arbitrato
    🔊
    tu abbia arbitrato
    🔊
    lui/lei/Lei abbia arbitrato
    🔊
    noi abbiamo arbitrato
    🔊
    voi abbiate arbitrato
    🔊
    loro abbiano arbitrato
    🔊
    Tempo composto

    arbitrare congiuntivo trapassato

    io avessi arbitrato
    🔊
    tu avessi arbitrato
    🔊
    lui/lei/Lei avesse arbitrato
    🔊
    noi avessimo arbitrato
    🔊
    voi aveste arbitrato
    🔊
    loro avessero arbitrato
    🔊

    Generell informasjon om konjunktiv (Congiuntivo) i italienske verb

    Konjunktiv (Congiuntivo) er en grunnleggende verbform i det italienske språket, brukt for å uttrykke usikkerhet, ønsker, følelser og hypotetiske situasjoner. Den brukes når man omtaler handlinger som ikke er sikre eller virkelige, for eksempel i tilfeller av tvil eller mulighet.
    Setninger som «Spero che tu venga» eller «Se avessi tempo, partirei» illustrerer bruken av konjunktiv for å reflektere sinnsstemninger eller hendelser som avhenger av visse betingelser.
    Denne verbformen kan forekomme i flere tider, som presens og preteritum, og er viktig for nyansert kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    condizionale arbitrare. Kondisjonalis av verbet arbitrare


    Tempo semplice

    arbitrare condizionale presente

    io arbitrerei
    🔊
    tu arbitreresti
    🔊
    lui/lei/Lei arbitrerebbe
    🔊
    noi arbitreremmo
    🔊
    voi arbitrereste
    🔊
    loro arbitrerebbero
    🔊
    Tempo composto

    arbitrare condizionale passato

    io avrei arbitrato
    🔊
    tu avresti arbitrato
    🔊
    lui/lei/Lei avrebbe arbitrato
    🔊
    noi avremmo arbitrato
    🔊
    voi avreste arbitrato
    🔊
    loro avrebbero arbitrato
    🔊

    Generell informasjon om kondisjonalis (Condizionale) i italienske verb

    Konjunktiv (Condizionale) er en grunnleggende verbform i italiensk språk, brukt for å uttrykke handlinger eller tilstander som avhenger av bestemte betingelser. Den brukes ofte til å formulere ønsker, forespørsler eller hypotetiske situasjoner som ikke er sikre.
    For eksempel illustrerer setninger som «Vorrei un caffè» eller «Se avessi più tempo, viaggerei di più» hvordan kondisjonen brukes til å uttrykke situasjoner som er avhengige av visse omstendigheter.
    Denne modus kan bøyes i tider som presens og preteritum, og er viktig for klar kommunikasjon og for å uttrykke komplekse tanker på italiensk.

    imperativo arbitrare. Imperativ av verbet arbitrare


    arbitrare imperativo

    tu arbitra
    🔊
    noi arbitriamo
    🔊
    voi arbitrate
    🔊

    arbitrare congiuntivo esortativo

    Lei arbitri
    🔊
    Che lui/lei arbitri
    🔊
    Che loro arbitrino
    🔊

    Generell informasjon om imperativ (Imperativo) i italienske verb

    Imperativ (Imperativo) er en viktig verbmodus i italiensk, brukt for å gi kommandoer, instruksjoner eller råd. Den dannes for andre person entall, andre person flertall og første person flertall.
    For eksempel viser setninger som «Fai attenzione!» eller «Parlate lentamente!» hvordan imperativ kan brukes til å kommunisere direkte og tydelig. Uttrykket «Andiamo!», som brukes for å invitere til å gjøre noe sammen, er også et eksempel på imperativ.
    Det er imidlertid viktig å merke seg at imperativ ikke har former for tredje person entall eller flertall. I disse tilfellene brukes konjunktiv (Congiuntivo) for å uttrykke ønsker eller anbefalinger på en mer mild måte. Denne egenskapen gjør italiensk unik, siden konjunktiv tilfører en høflig og fin nyanse til samtaler.
    Å kjenne til imperativ og riktig bruk av denne er avgjørende for effektiv kommunikasjon og for å opprettholde en vennlig tone i dagligdagse samtaler.

    Dette er grunnen til at det er viktig å bruke vår bøyningstrener for å lære italiensk!

    Bøyning av verb er en av de vanskeligste delene av det italienske språket, og det krever jevnlig øvelse for å mestre det.
    Med vårt interaktive verktøy kan du øve på en morsom og personlig måte, både med de vanligste og de mer utfordrende verbene. Treneren vår hjelper deg med å forbedre nøyaktigheten og hastigheten, slik at kommunikasjonen blir smidigere.
    Enten du er nybegynner eller mer erfaren, vil vår bøyningstrener hjelpe deg med å løfte språkkunnskapene dine til neste nivå!